Arv og skifte

Innen person- og formuesretten bistår vi regelmessig våre klienter med spørsmål tilknyttet arv og generasjonsskifte.

I slike saker er ofte betydelige verdier involvert og kompliserte problemstillinger reiser seg. Disse vedrører både forholdet arvingene imellom og skatte- og avgiftskonsekvensene av forskjellige fremgangsmåter.

Våre advokater legger stor vekt på å komme inn i prosessen så tidlig som mulig for å kunne bistå på den måte som blir mest fordelaktig for klienten.

Samboeres arverett bør sikres ved testament

Hvis en person ikke har skrevet testament før han eller hun dør, vil arven etter vedkommende bli fordelt slik det følger av arveloven. Arvinger etter loven er slektsarvinger og ektefelle (og i siste ledd staten). Samboere har kun arverett etter arveloven dersom de har, har hatt eller venter barn, med avdøde. Denne arveretten er i slike tilfelle avgrenset til 4 G (noe som p.t utgjør kr 316.864). Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde kan også ha rett til å sitte i uskifte med avdødes arvinger hva gjelder felles bolig, innbo, bil og enkelte andre eiendeler. Andre samboere vil ikke ha noen slik rett. Samboere som ønsker å tilgodese hverandre etter sin død - ut over det som følger av loven – må gjøre dette ved testament.

For samboere som ikke har barn, vil nærmeste arving etter loven være avdødes foreldre, og hvis disse er døde vil avdødes søsken eller disses barn være nærmeste arving. Samboere eier ofte hus, bil, hytter og inventar sammen. Dersom den ene dør – og det ikke er opprettet testament – vil avdødes arvinger overta avdødes sameieandeler. Gjenlevende samboer vil på denne måten bli ufrivillig sameier med avdødes arvinger, noe som kan være en vanskelig situasjon og som innebærer at man må selge de eiendelene som samboerne har anskaffet i fellesskap. For samboere som har bodd sammen i mer enn 2 år (eller har barn sammen) er det gitt egne regler i husstandsfelleskapsloven som kan gi gjenlevende rett til å overta felles bolig og innbo til skiftetakst, men også dette innebærer at man må «kjøpe ut» avdødes arvinger.

For å sikre at samboeren skal kunne beholde huset, hytta, bilen, oppsparte midler o.s.v. når man dør, må man altså tilgodese vedkommende i et testament. Ofte vil det være slik at samboerne har et gjensidig ønske om å ivareta hverandre, noe som kan gjøres ved at de setter opp et gjensidig testament (lengstlevende arver den andre).

Samboere som ikke har barn, vil i utgangspunktet fritt kunne testamentere hele eller deler av sin arv til hverandre. Hvis samboerne har barn begrenses testamentsfriheten av barnas pliktdelsarv. Dette er 2/3-del av testators formue, men ikke mer enn verdier tilsvarende 1. million kroner til hvert barn. Når man skal skrive testament er det svært viktig at dette gjøres formelt riktig. Hvis formkravene ikke er oppfylt vil testamentet bli ugyldig. Som en klar hovedregel må testamenter settes opp skriftlig og med to testamentsvitner. Vitnene skal være tilstede samtidig og mens testamentet blir undertegnet. Det er også viktig at vitnene ikke selv er tilgodesett i testamentet.

Hvis samboerskapet senere skulle ryke, eller at man av andre grunner ikke lengre ønsker å tilgodese sin samboer, kan man i utgangspunktet fritt endre et testament. Frykten for at kjærligheten en dag vil kunne svinne hen, er derfor ingen god grunn til ikke å sette opp et testament som fordeler arv slik dette synes riktig i dag.

Harald O. Sletner