Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss

    Tingsrett

    Kompetanseområde

    Dalan advokatfirma har i hele sin over 150 år lange historie vært et solid fagmiljø innen tingsrett, særlig relatert til fast eiendom.

    Fast eiendom har i alle år vært Dalan advokatfirma sitt kjerneområde, og vi har bistått og prosedert i flere prinsipielle saker opp gjennom årene.

    Tingsrett er et rettsområde som grovt sett beskriver rettigheter til ting, både fast eiendom og løsøre. Tingsrett et omfattende rettsfelt med betydning for mange ulike rettslige problemstillinger også på andre rettsområder.

    Vi bistår både næringsdrivende, offentlige og privatpersoner i tingsrettslige spørsmål.

    Vi har blant annet spisskompetanse innen følgende saksområder:

    Fast eiendom er en av grunnpilarene i tingsretten, og en vanlig problemstilling er her grensene for fast eiendom. Grenser for en eiendom deles normalt i tre kategorier, grenser på land, i vassdrag og i sjø.

    Grenser på land fastsettes ved oppmålingsforretning. I dag skjer dette ved en koordinatfesting av grensepunkter med veldig høy grad av presisjon. Tradisjonelt har ikke målingene vært like nøyaktige. Det kan ofte være utfordrende å gjenfinne gamle grensemerker, og ikke minst fastlegge hva som utgjør et grensemerke. Jordskifterettene besitter i disse sammenhenger ofte en særskilt kompetanse til å gjenfinne grensemerker ut fra kunnskap om hvordan grensemerker tradisjonelt har vært brukt også ut fra topografien og naturlige målepunkter i terrenget.

    En konsekvens av eldre oppmålingsforretninger kan være at grensemerkene er upresist angitt i opprinnelige delingsforretninger eller skylddelingsforretninger, slik at de faktiske grensemerkene er annerledes plassert. Situasjonen kan ofte kompliseres i form av fysiske stengsler som bryter med de opprinnelige grenselinjene. Dette kan gjøre hevdsreglene relevante, eksempelvis der et feilplassert gjerde over mange år har medført at eieren innenfor det feilplasserte gjerdet hevder eiendomsrett til arealet. Det foreligger Høyesterettspraksis om slike spørsmål, men det gjelder strenge aktsomhetskrav for å hevde rettigheter.

    Grenser i vassdrag skiller seg fra grenser i sjø, ved at elvebunn og elvebredder i sin helhet er underlagt privat eiendomsrett. Dette gjelder også innsjøer, men med reservasjon for større innsjøer som innehar et såkalt «fritt midtstykke». Det kan ofte være store verdier i vassdrag eksempelvis i form av fallrettigheter eller fiskerettigheter i en attraktiv lakseelv.

    Ofte vil vassdraget danne grensen mellom to eiendommer på hver sin side av vassdraget, og hovedregelen er da at grenselinjen går i «djupålen» som er den dypeste renne i vassdraget. Ved fastsettelsen av grensen mellom to eiendommer på samme side av vassdraget, er hovedregelen at ethvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vannstand ligger nærmest.

    Grenser i sjøen vil for forholdet mellom naboeiendommer i hovedsak følge de samme prinsipper som i vassdrag, med den forskjell at det er middels vannstand som er utgangspunktet for vurderingen av hvilken strandlinje som er nærmest det aktuelle punktet på bunnen. I bukter og viker i den norske skjærgården kan dette ofte by på problematiske avgrensninger.

    Grensen ut i sjøen er ofte enklere å fastsette, da hovedregelen i norsk rett er at eiendomsretten ut i sjøen går til marbakken. Grensen ut i sjøen er særlig relevant for retten til adkomst via sjøen, tradisjonelt omtalt som tilflottsrett, samt mulighetene for bading og friluftsliv.

    Rettigheter til fast eiendom er ofte organisert i form av sameie, det tingsrettslige sameie er der flere har den samme kvalitative rett over en ting – både ved faktisk og juridisk råderett. Det er dermed en grunnleggende forskjell mellom det tingsrettslige sameie og ulike typer boligsameier, der eierandelene er knyttet til avgrensede enheter i tillegg til et sameie i fellesområder.

    Sameieloven regulerer denne typen sameier, og innehar bestemmelser om den enkelte sameiers fysiske og juridiske råderett, herunder hvordan flertallet kan råde over sameiegjenstanden overfor mindretallet, hvordan utgifter- og inntekter skal fordeles, samt regler om oppløsning, deling, forkjøp og utløsning.

    Et tingsrettslig sameie kan være alt fra sameie i en familiehytte som har gått i arv i generasjoner, til gedigne fjellområder som ligger i sameie mellom flere ulike landbrukseiendommer, eksempelvis med bakgrunn i den tradisjonelle bruken av området fastsatt gjennom beitebruk og skatteskyld. Tingsrettslige sameier kan også eksistere i løsøregjenstander, eksempelvis en bil, eller også en formuesmasse bestående av ulike eiendeler. Sameielovens anvendelsesområde er stort da lovens § 1 angir at loven gjelder der «to eller flere eig noko sammen».

    Servitutter er en annen svært viktig del av den statiske tingsretten. En servitutt er en begrenset rett til faktisk rådighet over en annens eiendom (tjenende eiendom). Det kan eksempelvis være gjennom en rett til å bruke en vei som går over en annens eiendom, rett til beite, rett til naturressurser som vann og trevirke o.l. Slike servitutter omtales som positive servitutter, da de gir rettigheter til servitutthaver.

    En annen kategori er de negative servitutter, som båndlegger annen manns eiendom. Et praktisk og relativt utbredt eksempel (i tettbygde strøk) er strøksservitutter som båndlegger utnyttelsen av et boligområde, eksempelvis med begrensninger på hva slags boliger som kan oppføres på eiendommene, hvor store de kan være, eller hvor mange boliger som kan bygges. Disse omtales tidvis også som «villaklausuler».

    Servitutter har en praktisk viktig side mot ekspropriasjon, da ekspropriasjon ofte er et viktig virkemiddel for å skaffe seg rettigheter (servitutter) en ikke har, eller ikke minst kvitte seg med negative servitutter som båndlegger eiendommen. Disse problemstillingene er praktisk viktige i utbyggingsprosjekter, der det kan realisere store verdier i eiendommen dersom de nødvendige rettigheter skaffes eller fjernes.

    Naborett er et rettsområde innen fast eiendom som regulerer forholdet mellom tilgrensende eiendommer. Kjernen i naboretten er hvilken aktivitet som kan finne sted på naboeiendommen, før denne aktiviteten er til for stor sjenanse for naboen. Aktiviteten som finner sted på en eiendom kan være til sjenanse på svært mange ulike måter, og kan fort gi grobunn for nabokonflikter.

    Typiske konflikter mellom naboeiendommer kan være som følge av et utbyggingsprosjekt, selve utførelsen ved bygging, graving, eventuell sprenging og øvrig anleggsvirksomhet kan være til sjenanse for naboeiendommene. Samtidig kan utbyggingsprosjekter gir negative konsekvenser for naboeiendommer i form av økt innsyn, reduserte solforhold og utsikt, økt støy mv.

    Nabolovens generalklausul i § 2 gir den alminnelige regel om hvilken tålegrense en nabo må forholde seg til. Bestemmelsen angir at enhver nabo må finne seg i ulemper og skader som ikke anses urimelig eller unødvendig. Ordlyden i bestemmelsen er lite håndfast, og det nærmere innholdet er fastsatt i langvarig rettspraksis.

    Både i og utenfor utbyggingsprosjekter kan også tilgrensende rettigheter bli konfliktfylte. Det blir ofte konflikter om veirett, adkomst og parkering. Slike problemstillinger vil i stor grad reguleres av veiloven, som har bestemmelser om ekspropriasjon av veiareal, eller innpåkjøp på eksisterende privat vei. Veiloven har også bestemmelser om fordeling av vedlikeholdskostnader ved felles privat vei.

    Rettigheter av ulike slag kan stiftes på forskjellige måter. Innen tingsretten er reglene om hevdserverv svært viktige som et supplement til de ordinære stiftelsesformer. Hevdserverv kan sies å innebære et vern av den bestående tilstand. Dersom en person har rådet over en ting gjennom lang tid som en eier (minimum 20 år), eller er innehaver av en begrenset rettighet, kan vedkommende ha ervervet rett til tingen gjennom reglene om hevd. En grunnleggende forutsetning er at hevdserververen har vært i god tro om sin rett.


    Håkon Mathiesen
    Partner | Advokat

    Se hele teamet
    Vi har blant annet spisskompetanse innen følgende saksområder:
    • Tingsrettslige sameier – herunder fjellsameier
    • Veiretter – både tolkning av eksisterende rettigheter samt ekspropriasjon av nye rettigheter
    • Negative servitutter – herunder villa- og strøksservitutter
    • Fastsettelse av eiendomsgrenser – både i innmark og utmark
    • Dynamisk tingsrett – hjemmelsmannskonflikter, dobbeltsuksesjonskonflikter og ulovfestet ekstinksjon
    • «Strandrett» og eiendomsgrenser i sjø
    • Naborett
    • Reglene om hevd av eiendoms- og bruksretter