Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss


    Aktuelt

    Konkursbegjæring

    Arbeidsrett

    Mange arbeidstakere opplever at lønn og feriepenger ikke utbetales til avtalt tidspunkt. Dette skjer både i situasjoner hvor det er uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og hvor arbeidsgiver har betalingsutfordringer. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn grunnet betalingsutfordringer, kan dette være grunnlag for konkurs. I denne artikkelen gir vi en oversikt over vilkårene for konkurs, fremgangsmåten ved konkursbegjæring og hva arbeidstakere bør være særlig oppmerksomme på.

    Når arbeidsgiver ikke betaler lønn, kan arbeidstaker fremme krav mot arbeidsgiver. Krav kan fremmes gjennom en begjæring om konkurs når manglende utbetaling skyldes betalingsutfordringer. Når arbeidstaker begjærer konkurs, er arbeidstaker fritatt for sikkerhetsstillelse, jf. konkursloven § 67.

    Dersom arbeidsgiver slås konkurs, vil NAVs lønnsgaranti i flere tilfeller dekke arbeidstakers krav og erstatte kostnader til advokat. Dalan advokatfirma DA har bistått en rekke arbeidstakere med å begjære arbeidsgiver konkurs som følge av utestående lønn. I denne artikkelen vil vi gi en kort oversikt over fremgangsmåten ved konkurs, og hva arbeidstaker bør være særlig påpasselige med.

    1. Vilkårene for konkurs


    Grunnvilkåret for åpning av konkurs, er vedvarende insolvens hos arbeidstaker. Dette innebærer at arbeidstaker ikke har penger til å dekke lønnskravet, og at betalingsutfordringene ikke er midlertidige.

    Fremgangsmåten for å begjære arbeidsgiver konkurs, følger av konkursloven § 63. Når denne fremgangsmåten følges korrekt, er det presumsjon for insolvens. Dette innebærer at arbeidsgiver har bevisbyrden for at insolvens ikke foreligger. Det er avgjørende at arbeidstakers krav er klare og forfalte. Vilkårene tolkes strengt. Presumsjon for insolvens kan ikke bygge på tvilsomme krav, jf. Rt. 2003 s. 909.

    For mange arbeidstakere, kan det derfor være strategisk å ikke inkludere hele det utestående lønnskravet dersom deler kan være usikre.

    2. Fremgangsmåten for å åpne konkurs


    Etter konkursloven § 63, må arbeidstaker i praksis utforme tre brev.

    2.1 Kravsbrev

    For det første, må det sendes et kravsbrev, hvor arbeidsgiver gjøres klar over lønnskravet.

    2.2 Konkursvarsel

    Fire uker etter at kravsbrevet er sendt, må det sendes konkursvarsel til arbeidsgiver, hvor de gjøres oppmerksom på arbeidstakers adgang til å begjære konkurs, dersom betaling av lønnskravet uteblir.

    I konkursvarselet, må arbeidsgiver oppstille en 14 dagers betalingsfrist. Konkursvarselet må forkynnes av hovedstevnevitne i distriktet, som i praksis ofte enten er Politiet eller Namsfogden.

    Først når konkursvarselet er forkynt, begynner betalingsfristen å løpe.

    2.3 Konkursbegjæring

    Når konkursvarselet er forkynt, og betalingsfristen oversittet, kan arbeidstaker sende konkursbegjæring til tingretten. Konkursbegjæringen må være mottatt og registrert i tingretten innen 14 dager etter at betalingsfristen utløp. Fristen begynner å løse når betalingsfristen er oversittet, så først dagen etter at betalingsfristen i konkursvarselet utløp, jf. Rt. 2007 s. 958.

    Det er viktig at fristene overholdes nøye. Hvis fristene ikke er overholdt, foreligger det ikke presumsjon for insolvens, og konkursåpning kan avvises. Dette kan innebære at hele prosessen må gjøres om igjen og/eller at frister ikke kan overholdes slik at hele eller deler av lønnskravet ikke lenger er dekningsberettiget gjennom lønnsgarantien.

    Når tingretten har mottatt konkursbegjæringen, kalles partene inn til et rettsmøte, et konkursåpningsmøte. Her får både arbeidstaker og arbeidsgiver legge frem sin sak, før domstolen vurderer om vilkårene for konkursåpning er til stede.

    3. Er konkursbegjæring alltid den beste løsningen?


    Hvor vidt en konkursbegjæring er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten, må vurderes konkret i hver enkelt sak.

    I flere tilfeller ser vi at når konkursvarsel eller konkursbegjæring sendes, strekker arbeidsgivere seg langt for å dekke lønnskravene og unngå konkurs. Konkursbegjæringen i seg selv kan dermed i praksis være en effektiv inndrivelsesmetode, når arbeidsgiver nekter å utbetale lønn eller feriepenger som er klart og forfalt.

    4. Ofte stilte spørsmål


    Når kan jeg begjære arbeidsgiveren min konkurs?

    Du kan begjære arbeidsgiver konkurs dersom du har et klart og forfalt krav på lønn eller feriepenger, og arbeidsgiver ikke klarer å betale av økonomiske grunner.

    Må jeg stille sikkerhet for kostnadene ved konkurs?

    Nei. Arbeidstakere er fritatt fra sikkerhetsstillelse etter konkursloven § 67.

    Hvor lang betalingsfrist må gis i konkursvarselet?

    Konkursvarselet må inneholde en betalingsfrist på 14 dager.

    Hva skjer hvis fristene ikke overholdes?

    Da kan presumsjonen for insolvens falle bort, og konkursbegjæringen kan bli avslått eller måtte sendes på nytt.

    Kan konkursbegjæring føre til at arbeidsgiver betaler uten at det åpnes konkurs?

    Ja. I mange tilfeller velger arbeidsgiver å betale kravet underveis i prosessen, for å unngå konkursbehandling.

    5. Oppsummering

    Konkursbegjæring i korte trekk

    • Arbeidstaker kan begjære arbeidsgiver konkurs ved manglende utbetaling av lønn eller feriepenger.
    • Arbeidsgiver må være insolvent, og kravet må være klart og forfalt.
    • Fremgangsmåten i konkursloven § 63 må følges nøye.
    • Fristene for konkursvarsel og konkursbegjæring er avgjørende.
    • Konkursbegjæring kan være et effektivt virkemiddel for å få utbetalt lønnskrav.

    Har du spørsmål om konkursbegjæring eller utestående lønnskrav, bistår Dalan Advokatfirma gjerne med vurdering av saken og gjennomføring av prosessen.


    Se bio

    Tonje Liavaag
    Partner | Advokat

    Ta kontakt her
    Se bio

    Aurora Alette B. E. Olebakken
    Advokatfullmektig

    Ta kontakt her
    Kompetanseområde

    Publisert 29.06.2026

    Relaterte artikler

    Konkursbegjæring

    Arbeidsrett
    Konkursbegjæring
    Mange arbeidstakere opplever at lønn og feriepenger ikke utbetales til avtalt tidspunkt. Dette skjer både i situasjoner hvor det er uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og hvor arbeidsgiver har betalingsutfordringer. [...]
    Deltidsansatte og overtid

    Arbeidsrett Ansettelse, kontraktsutforming og andre samarbeidsformer
    Deltidsansatte og overtid
    Mange virksomheter benytter deltidsansatte til ekstraarbeid ved behov. I henhold til arbeidsmiljøloven og den praktiske forståelsen av denne, får deltidsansatte først krav på overtidstillegg når de arbeider utover grensene for [...]
    Arbeidstaker eller oppdragstaker / konsulent?

    Arbeidsrett Ansettelse, kontraktsutforming og andre samarbeidsformer
    Arbeidstaker eller oppdragstaker / konsulent?
    Hvor går grensen og hva er konsekvensen av å trå feil? Mange virksomheter dekker behovet for arbeidskraft gjennom oppdragstakere, konsulenter eller frilansere. Det kan være praktisk og fleksibelt – men [...]