Adopsjon av spedbarn

Adopsjonsloven åpner opp for adopsjon av spedbarn når de biologiske foreldrene har gitt fra seg omsorgen ved fødselen. Denne typen adopsjon skiller seg fra andre former for adopsjon ved at den kun er aktuell for de minste barna som fødes i Norge. I tillegg til spedbarnsadopsjon kan barn adopteres ved stebarnsadopsjon, voksenadopsjon, adopsjon etter barnevernloven eller utenlandsadopsjon.

Ved alle former for adopsjoner er det hensynet til barnets beste, som skal være det overordnede hensynet ved adopsjon. En søknad om spedbarnsadopsjon kan derfor bare innvilges, når det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til barnets beste.

1. Når kan spedbarn adopteres?

Spedbarn kan bare adopteres dersom foreldrene har gitt fra seg den faktiske omsorgen for sitt barn fra fødselen. Dette kravet sikrer at adopsjonen skjer på et tidlig stadium og at barnet ikke har etablert sterke bånd til de biologiske foreldrene.

Siden dette er en form for nasjonal adopsjon så forutsetter spedbarnsadopsjon at barnet som skal adopteres blir født i Norge.

Ved alle former for adopsjon, også spedbarnsadopsjon, er det barnets beste som skal være det overordnede hensynet. Dette følger både av adopsjonslovens § 4 og FNs barnekonvensjon artikkel 21.

Adopsjon har omfattende rettsvirkninger, da de medfører at alle juridiske bånd til barnets opprinnelige familie brytes med irreversibel virkning. Adopsjonsmyndigheten må derfor ikke være i tvil om at adopsjon faktisk vil være til det beste for barnet. I adopsjonslovens § 4 kommer dette strenge kravet til uttrykk ved at adopsjon bare kan besluttes når det er «klart sannsynlig» at det er til barnets beste. Loven oppstiller altså et strengt beviskrav, da det ikke er nok at adopsjon sannsynligvis er til barnets beste.

Dette betyr at en spedbarnsadopsjon bare kan skje hvis foreldrene har gitt fra seg omsorgen ved fødsel, og at myndighetene vurderer at dette er til barnets beste.

2. Krav til adopsjonssøkere

Adopsjonsforskriften spesifiserer at adopsjonssøkere skal være gode omsorgspersoner. I vurderingen av hvem som er egnet til å adoptere skal det blant annet legges vekt på:

• Personlige egenskaper og motivasjonen for å adoptere.
• Fysisk og psykisk helse.
• Økonomi, boligstandard og bomiljø.
• Familiesituasjon og nettverk.
• Vandel og stabilitet.

Ektefeller og samboere som søker om å adoptere barn skal som hovedregel ha bodd sammen de siste 2 årene. Når en enslig søker om å adoptere, skal det i vurderingen legges vekt på om søkeren har et stabilt og godt nettverk med familie og venner som er tilgjengelig i hverdagen, og om barnet vil sikres kontakt med begge kjønn i oppveksten.

Bare personer som har fylt 25 år, kan adoptere eller få forhåndssamtykke til å adoptere. Det finnes imidlertid et unntak for søkere som har fylt 20 år, som kan adoptere dersom søkeren og barnet allerede er sterkt knyttet til hverandre.

Kort sagt: Søkerne må dokumentere gode personlige, økonomiske og sosiale forutsetninger for å gi barnet trygg omsorg.

3. Samtykke fra biologiske foreldre

Et barn under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Foreldrenes samtykke kan ikke gis før to måneder etter at barnet er født.

Samtykket skal være skriftlig og gitt frivillig uten motytelse, og bare en offentlig tjenesteperson eller en advokat kan ta imot eller bekrefte samtykket. Barnet vil ved fødsel plasseres i midlertidig beredskapshjem frem til adopsjonen kan gjennomføres. De biologiske foreldrene kan trekke sitt samtykke helt frem til det foreligger adopsjonsbevilling.

Dette betyr at adopsjonen ikke gjennomføres før foreldrene frivillig og formelt har gitt samtykke, tidligst to måneder etter fødsel.

4. Adopsjonsprosessen

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, er adopsjonsmyndighet etter loven, men kan delegere sin myndighet til ulike organer.

Adopsjonsmyndigheten velger adoptivforeldre til barnet ut fra registeret over søkere og treffer vedtak i saker om adopsjon av spedbarn. Det skal innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker om valget av adoptivforeldre til barnet, og uttalelsen skal tillegges stor vekt ved avgjørelsen.

4.1 Forberedelse og dokumentasjon

Ved nasjonal spedbarnsadopsjon skal søkere ha gjennomført adopsjonsforberedende kurs før adopsjonssøknaden sendes inn. Kurset skal gi adopsjonssøkere innsikt i hva som kreves av dem som adoptivforeldre og forberede dem til å ta imot barn.

En adopsjonssøknad sendes på fastsatt søknadsskjema og må inneholde omfattende dokumentasjon, blant annet:

• Fødselsattest.
• Legeerklæring.
• Uttømmende politiattest.
• Økonomiske opplysninger
• Kursbevis fra adopsjonsforberedende kurs.

Se mer informasjon på Bufdir sine sider.

5. Ofte stilte spørsmål om spedbarnsadopsjon

Hva er spedbarnsadopsjon?

Det er en form for nasjonal adopsjon der barnet adopteres rett etter fødselen, når foreldre frivillig gir fra seg omsorgen.

Hvem kan adoptere spedbarn i Norge?

Personer fylt 25 år, eller over 20 år med sterk tilknytting til barnet, som vurderes egnet etter adopsjonsforskriften.

Når kan de biologiske foreldrene samtykke til at barnet blir adopsjon?

Tidligst to måneder etter fødselen, og samtykke må gis skriftlig og frivillig. Det kan trekkes tilbake helt frem til adopsjonsbevilling er gitt.

Hvilke krav stilles til søkere ved spebarnsadopsjon?

Adopsjonssøkere må oppfylle kravene i adopsjonsloven og adopsjonsforskriften. Det legges vekt på helse, økonomi, familiesituasjon, motivasjon, vandel og boligforhold. Søkeren må også ha fullført adopsjonsforberedende kurs og levere omfattende dokumentasjon.

Hvordan går prosessen for å adoptere et spedbarn gjennom myndighetene?

Søknaden om spedbarnsadopsjon sendes til Bufetat, som behandler saken og vurderer søkerens egnethet. Butetat innheter uttalelser fra faglig rådgivende utvalg for adopsjonssaker og sender sin innstilling til Bufdir, som er den sentrale adopsjonsmyndighetene og fatter det endelige vedtaket. Når adopsjonen er godkjent, får adoptivforeldrene fullt juridisk foreldreansvar.

6. Oppsummering

Spedbarnsadopsjon i korte trekk:

• Det gjelder barn som er født i Norge.
• Foreldrene må gi fra omsorgen ved fødsel.
• Søkerne må vurderes som gode omsorgspersoner.
• Samtykke fra biologiske foreldre kreves.
• Bufetat behandler saken, og Bufdir fatter det endelige vedtaket.

Adopsjon av spedbarn er en livsendrende prosess for både adoptivforeldre og barn. Det stilles strenge krav til søkere, og barnets beste står alltid i sentrum.

📞Ta kontakt med Dalan Advokatfirma dersom du vurderer spedbarnsadopsjon eller har spørsmål om prosessen. Våre advokater har omfattende erfaring innen adopsjonsrett og bistår både foreldre og søkere gjennom hele prosessen.