I saklighetskravet er det imidlertid også et krav om en saklig utvelgelse av den ansatte som blir sagt opp. Både kretsen for utvelgelse (hvilke ansatte som blir vurdert for oppsigelse) og kriteriene for utvelgelse (hvilke kriterier som vektlegges ved utvelgelsen av ansatte) må være saklig. I tillegg skal det foretas en interesseavveining hvor bedriftens behov for å gjennomføre oppsigelsen skal veies opp mot hvordan en oppsigelse vil ramme den enkelte ansatte. Som hovedregel skal hele bedriften være utvelgelseskrets. Mindre kretser kan imidlertid anses saklig, for eksempel hvor bedriften har avdelinger/enheter med stor geografisk avstand eller vesentlig forskjell i type virksomhet el. I rettspraksis foreligger det mange eksempler på bedrifter som har trådt feil ved vurderingen av dette kravet til krets og hva som må til for å snevre inn kretsen.
Kriteriene for utvelgelsen må også være saklige. Det er vanlig å vektlegge flere kriterier og hvor enkelte kriterier vektlegges mest. Typiske kriterier er kompetanse, ansiennitet, personlig egnethet (oppnådd salgstall el.) og sosiale hensyn (alder, eneforsørger).
Såkalte utenforliggende hensyn kan ikke vektlegges. Herunder er typiske kriterier som kjønn, rase, trynefaktor el.
For bedrifter med tariffavtale, er det viktig å være klar over at tariffavtalen kan ha regler som i særlig grad krever at ansiennitet vektlegges.
Også kravet til saklige kriterier for utvelgelsen medfører fra tid til annen rettslige etterspill. Særlig vektingen av kriteriene og vurderingen av de ansatte opp mot kriteriene kan det være uenighet om. Dette gjelder særlig i prosesser hvor det er vektlagt mer skjønnsmessige kriterier. Det er viktig å gjennomføre en grundig prosess og vurdering rundt dette.