Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss


    Aktuelt

    Stadig flere foreldre ønsker at de skal være likestilte og ha lik innflytelse og samvær med sine barn etter samlivsbrudd. Barnerettslig omtales dette som delt fast bosted.

    Delt fast bosted innebærer at begge foreldrene er likestilte og har lik myndighet til å ta avgjørelser om barna etter et samlivsbrudd. Ved delt fast bosted må foreldrene i fellesskap ta vesentlige avgjørelser i barnets hverdag, som hvorvidt barnet skal gå i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, inn- og utmelding av fritidsaktiviteter m.v.

    I takt med utviklingen i samfunnet hvor foreldre har blitt gradvis mer likestilte, er det stadig oftere mer vanlig med delt fast bosted. De fleste som har delt fast bosted er blitt enige om delt fast bosted etter samlivsbrudd.  Etter gjeldende rett, kan imidlertid domstolene kun unntaksvis bestemme at foreldre skal ha delt fast bosted.

    Domstolenes adgang til idømmelse av delt fast bosted

    Siden 2010 har domstolene hatt adgang til å idømme delt fast bosted mot en forelders vilje, når det foreligger «særlege grunnar» for at delt fast bosted er til barnets beste (Barneloven § 36 annet ledd).

    I forarbeidene til bestemmelsen blir det fremhevet at domstolene kun har adgang til å idømme delt fast bosted når domstolen er overbevist om at det er til barnets beste. Videre presiseres det at domstolenes adgang til å idømme delt fast bosted er ment som en snever unntaksregel. I forarbeidene vises det til forskning som forelå da forarbeidene ble skrevet i 2008-2009. Denne forskningen pekte på hvilke forutsetninger som måtte foreligge for at delt fast bosted skulle fungere bra for barn.

    De mest sentrale forutsetningene etter forarbeidene (Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) s. 72)

    • Foreldrene anses for like gode omsorgspersoner
    • Barnet er like tilknyttet begge foreldrene
    • Foreldrene må bo i nærheten av hverandre
    • Foreldrene må samarbeide godt
    • Barnet må trives med en slik ordning
    • Barnet må ha fylt 7 år

    Det har kommet vesentlig mer forskning om delt fast bosted i etterkant av det første forskningsmaterialet som forarbeidene fra 2008-2009 bygger på. Den nyere forskningen spriker om hvilke forutsetninger som må foreligge og når det er til barns beste med delt fast bosted.

    Etter at bestemmelsen ble innført i 2010 har det også kommet flere avgjørelser hvor delt fast bosted idømmes, selv om forutsetningene som er listet opp i forarbeidene ikke foreligger. I LF-2017-4766 viser lagmannsretten til forutsetningene i forarbeidene og uttaler:

    Det gjelder imidlertid ingen regel uten unntak. Med respekt for de forutsetninger som er signalisert i lovforarbeidene, beror avgjørelsen på en konkret barnets beste vurdering, hvor det legges vekt på at barn og familier er forskjellige og at ordninger må tilpasses individuelt.

    Forslag til ny barnelov

    Det er foreslått en ny barnelov, som i skrivende stund er på høring, hvor flertallet foreslår å fjerne kravet til særlige grunner for rettens adgang til idømmelse av delt fast bosted (NOU 2020:14 kap. 11.3.4.4). Flertallet mener at retten bør stå fritt til å avgjøre om det er til barnets beste med fast eller delt fast bosted og vektlegger at også avgjørelsen om barn skal ha delt fast bosted eller fast bosted hos en forelder, først og fremst bør avgjøres etter en konkret barnets beste-vurdering. Flertallet foreslår at kravet til særlige grunner for idømmelse av delt fast bosted fjernes i ny barnelov, for å bedre legge til rette for at delt fast bosted blir oftere idømt.

    Konkret vurdering av om delt fast bosted er til barns beste

    Det er vår oppfatning at flertallets forslag om delt fast bosted langt på vei samsvarer med domstolenes praksis. Vår erfaring er videre at det ofte inngås rettsforlik om delt fast bosted. Vi erfarer også at det stadig oftere idømmes delt fast bosted der en av foreldrene ikke er villig til å forlike saken. I enkelte saker har vi også sett at retten, som i LF-2017-4766, foretar en konkret vurdering løsrevet fra forutsetningene i forarbeidene til dagens barnelov. Ved den konkrete vurderingen av om det er til barnets beste med delt fast bosted vektlegges ofte følgende momenter:

    • Barnets ønske
    • Velfungerende barn
    • Alder ingen hindring
    • God tilknytning til begge foreldrene
    • God omsorgssituasjon i begge hjem
    • Begge foreldrene er engasjerte i barnets hverdag
    • Foreldrene har like grunnholdninger og verdisyn
    • Bosteder i tilstrekkelig nærhet til hverandre
    • Likestilling vil virke konfliktdempende
    • Om eksisterende ordning i praksis har likheter med delt fast bosted
    • Om barna skånes for konflikt på tross av høyt konfliktnivå

    Advokatene i vår barnerettsavdeling har omfattende erfaring med saker hvor kun en forelder ønsker delt fast bosted.  Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en vurdering av din sak.