Krav på erstatning ved ekspropriasjon er hjemlet i Grunnlovens § 105, der det fremgår at den som utsettes for tvungen avståelse av eiendom har krav på full erstatning. Det sentrale spørsmålet er da hva som utgjør «full erstatning». Reglene om dette er nærmere beskrevet i ekspropriasjonserstatningsloven, som fastsetter hovedregelen om erstatning etter bruksverdi eller salgsverdi, avhengig av hva som gir størst erstatning.
Det kan kun kreves erstatning for økonomisk tap som følge av ekspropriasjonsinngrepet. Det er ingen regler i norsk ekspropriasjonsrett om å få erstatning for tort og svie. Imidlertid skal erstatningen både dekke avståelse av grunn og de ulemper man evt. blir påført av prosjektet.
Erstatningen kan fastsettes enten etter salgsverdi eller bruksverdi. Salgsverdi er mest aktuelt der det er snakk om avståelse av boligtomter og hele eiendommer. Erstatningen skal da i utgangspunktet fastsettes etter det såkalte differanseprinsippet – dvs. forskjellen mellom eiendommens verdi før og etter inngrepet. Dersom inngrepet er så omfattende at man f.eks. mister en utbyggingsmulighet for eiendommen, skal denne utbyggingsmuligheten erstattes.
For å få ulempeserstatning må normalt ulempen være av vesentlig karakter. Såkalte «alminnelige ulemper» som en vei fører med seg, vil man normalt ikke få erstatning for. Det er imidlertid slik at for eksempel Statens vegvesen likevel vil gjøre nødvendige støytiltak slik at støyen ikke overstiger grenseverdiene i de forskrifter som gjelder på området. Dersom en eiendom blir utsatt for så mye støy at den ikke lar seg støyskjerme, vil eiendommen bli innløst.
Der det gjelder innløsning av bolig der noen bebor eiendommen, vil man ha krav på gjenervervserstatning. Det vil si at den erstatning man får skal gjøre det mulig å kjøpe en noenlunde tilsvarende bolig som det man har fra før. Momenter i denne forbindelse vil være strøket boligen ligger i, avstand til skole / barnehage, alder og størrelse på huset etc. Man har imidlertid ikke krav på nøyaktig det samme man hadde tidligere, man må for eksempel tåle å ha en mindre tomt eller et mindre hus dersom funksjonene er noenlunde de samme.
Ved avståelse av næringsarealer, for eksempel dyrka mark eller skog, skal normalt den såkalte bruksverdien legges til grunn. Det vil si at man har krav på å få erstattet det tap man har i næring i form av en engangsutbetaling. Også ved en bruksverdierstatning kan det være aktuelt å gi ulempeserstatning som følge av for eksempel at en jordbrukseiendom blir vanskeligere å drive etter at inngrepet er gjennomført.
En skjønnsrett kan (med noen få unntak bl.a etter vassdragsreguleringsloven) kun fastsette en pengeerstatning. Retten kan f.eks. ikke pålegge eksproprianten å gjøre tiltak for å begrense virkningen av inngrepet.
I en forhandlingssituasjon kan eksproprianten være villig til å gjøre tiltak som en del av erstatningen.
