Håndverkertjenesteloven

Hva slags tjenester omfattes

Håndverkertjenesteloven kommer til anvendelse der en næringsdrivende leverer en tjeneste til en forbruker. Som eksempler på tjenester viser håndverkertjenesteloven til reparasjoner, vedlikehold, installasjoner og ombygging. Listen er ikke uttømmende. Loven omfatter både arbeid på ting og på (fast) eiendom. Når ytelsen knytter seg til eiendom, taler man gjerne om forbrukerentreprise.

Selv om håndverkertjenesteloven favner om et vidt spekter av tjenester og oppdrag med ulik varighet, vil rettsreglene være de samme.

Som oftest gir det seg selv at avtalen reguleres av håndverkertjenesteloven. I noen tilfaller kan det imidlertid oppstå spørsmål om andre lover heller kommer til anvendelse, herunder bustadoppføringsloven, avhendingsloven eller forbrukerkjøpsloven.

«I noen saker kan det være uklart hvilken lov som kommer til anvendelse»

Avtaler mellom to næringsdrivende

Håndverkertjenesteloven kommer ikke direkte til anvendelse på avtaler inngått mellom to næringsdrivende. Bestemmelsene i loven kan imidlertid fortsatt gjelde, men da som utslag av ulovfestede regler som gjelder der annet ikke er avtalt (bakgrunnsretten). Du kan lese mer om hvilke regler som gjelder mellom næringsdrivende HER.

Partenes ytelser

Et oppdrag vil ha grunnlag i en avtale. Det stilles ikke formkrav til avtaleinngåelsen, både muntlige og skriftlige avtaler er bindende. Det er viktig å merke seg at du som næringsdrivende ikke kan inngå en avtale med en forbruker, som er mer ugunstig for forbrukeren enn det som følger av håndverkertjenesteloven, jf. hvtlj. § 3.

Den næringsdrivendes ytelse (tjeneste)

Håndverkertjenesteloven tar utgangspunkt i at den næringsdrivende skal levere en avtalt tjeneste til forbrukeren. Tjenesten skal vært fagmessig utført. Er det mangler ved ytelsen, kan forbrukeren som oftest kreve mangelen rettet.

Den næringsdrivende skal ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. Den som skal utføre tjenesten er også pålagt å gi forbrukeren nødvendig veiledning, jf. hvtlj. § 5. I dette ligger blant annet at tjenesteyteren vil kunne ha plikt til å fraråde forbrukeren å gjennomføre oppdraget.

«Den næringsdrivende skal ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg.»

Om tjenesten er utført fagmessig vil kunne reise vanskelige spørsmål. Det må tas utgangspunkt i hva som er avtalt. Innen entrepriseretten er det utarbeidet en rekke fagblader og standarder som beskriver hva som er fagmessig utførelse. Disse skisserer tekniske krav, valg av oppbygning/utførelse, toleransegrenser mv. Også offentligrettslige regler kan virke inn på hvilket sluttresultat forbrukeren kan kreve.

Forbrukerens ytelse (vederlag)

Som motytelse for tjenesten skal forbrukeren betale et vederlag.  Som oftest er størrelsen på vederlaget avtalt før arbeidene igangsettes. I fravær av noen avtale kan den som utfører tjenesten kreve gjengs pris.

Det finnes mange alternative måter å beregne et vederlag på. Det kan være avtalt fastpris for hele jobben. Alternativt kan arbeidet utføres etter regning, det vil si etter medgått tid og materiell. Partene har da normalt avtalt en timepris. Mellom disse ytterpunktene kan det være flere variasjoner. Det kan være avtalt fastpris på arbeidene, men en variabel pris på medgått materiell. Selv om det nok er mindre praktisk er det heller ikke noe i veien for å avtale fastpris på materiell mens arbeidene utføres etter medgått. Tid.

Den som utfører en tjeneste vil kunne gi et prisoverslag i stedet for en fastpris. Arbeidet utføres da normalt som regningsarbeider. Sluttprisen skal som et utgangspunkt ikke overstige oppgitt beløp med mer enn 15 %. I noen tilfeller vil den som utfører tjenesten likevel kunne kreve et pristillegg.

En tvist mellom partene vil ofte involvere hvilket vederlag forbrukeren skal betale. Det må tas utgangspunkt i avtalen. Avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse vil kunne virke inn på det endelige vederlaget. Dersom tjenesteyteren ikke er gitt anledning til å rette mangelen vil forbrukeren kunne tape retten til å kreve prisavslag.

Mangel ved tjenesten

Oppdager man en mangel ved tjenesten er det viktig å reklamere innen rimelig tid. Det må fremgå hva man reklamerer på. I en reklamasjon er det ikke nødvendig å ta stilling til hva som er årsaken til mangelen, det er tilstrekkelig å påpeke at det faktisk foreligger et avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Rettspraksis har lagt til grunn at det normalt er tilstrekkelig å reklamere innen tre måneder etter at man oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

«Man må reklamere innen rimelig tid etter at man oppdaget, eller burde ha oppdaget mangelen.»