Fordeling av verdier i næringsvirksomhet ved samlivsbrudd

1. Innledning

Ved en skilsmisse, er hovedregelen etter ekteskapsloven at ektefellenes samlede formuer skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld.

Der den ene har bygget opp en næringsvirksomhet før eller under samlivet, vil det ikke sjelden oppstå uenighet om fordeling av disse verdiene ved et eventuelt samlivsbrudd.

Vi skal i denne artikkelen redegjøre kort for hvilke regler som gjelder for fordelingen av verdier i næringsvirksomhet ved et eventuelt samlivsbrudd, og hvordan man kan eller bør innrette seg under samlivet for å unngå konflikt dersom man en gang skulle gå fra hverandre.

Som det vil fremgå, er det ingen selvfølge at man vil kunne holde verdien av egen næringsvirksomhet utenfor delingen, selv om man eide den før ekteskapet ble inngått. For selvstendig næringsdrivende vil dette kunne ha stor betydning for fremtidige inntektsmuligheter. Dersom man ønsker å være sikker på å kunne holde verdien av egen næringsvirksomhet utenfor delingen, bør det vurderes om det skal inngås en avtale (ektepakt) om særeie.

2. Spørsmål om sameie der den ene ektefellen har arbeidet i den andres næringsvirksomhet

Det å inngå ekteskap betyr ikke at partenes eiendeler blir sameie mellom dem. Under ekteskapet råder ektefellene over det han eller hun eier eller senere erverver. Det er først ved skilsmisse at delingsreglene kommer inn. Hvem som er eier av næringsvirksomheten har imidlertid betydning i spørsmålet om hvem som har rett til å overta virksomheten på skiftet.

Der den ene ektefellen har gjort en innsats eller arbeidet i den andres næringsvirksomhet, kan det oppstå spørsmål om vedkommende har blitt sameier i næringsvirksomheten. Sameie er som nevnt juridisk sett noe annet enn reglene om hvordan den samlede formuen skal deles ved skilsmisse, og som vi kommer tilbake til nedenfor.

Eierskap av en næringsvirksomhet må avgjøres på bakgrunn av alminnelige avtalerettslige regler. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller «annet rettsstiftende moment».

Et «rettsstiftende moment» kan foreligge der ektefellen har skutt inn penger i den andres næringsvirksomhet, uavhengig av om det foreligger en uttrykkelig avtale om at innskuddet skal medføre sameierskap.

Der ektefellen har arbeidet full tid i den andres næringsvirksomhet, kan det stilles spørsmål ved om denne innsatsen i seg selv må anses som et eierinnskudd som etablerer sameie. Det må i så fall gjøres en konkret vurdering basert på arbeidets omfang og karakter og i hvilken grad han / hun har fått markedsmessig lønn for arbeidet sitt. I tilfeller hvor ektefellen har nedlagt en betydelig og kanskje ulønnet arbeidsinnsats i den andres næringsvirksomhet og dette har hatt betydning for en eventuell verdistigning, vil det kunne argumenteres med at sameie er etablert.

Merk at dette punktet gjelder uavhengig av om partene er gift eller lever i ugift samliv (samboere), i motsetning til ekteskapslovens regler om deling av den samlede formuen ved skilsmisse, som kun gjelder for ektefeller. Ved samlivsbrudd der partene ikke har vært gift, beholder hver av partene det denne eier.

3. Skilsmisse – hovedregel er likedeling

Ved en skilsmisse er hovedregelen etter ekteskapsloven at ektefellenes samlede formuer skal deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Den juridiske termen på dette er at ektefellene har formuesordningen «felleseie» dersom ikke noe annet er avtalt ved ektepakt.

At ektefellenes samlede formuer skal deles likt, innebærer at også nettoverdien av den ene ektefellens næringsvirksomhet som hovedregel skal deles. Dette gjelder uavhengig av hvordan næringsvirksomheten er organisert, hva enten det er et enkeltpersonsforetak eller et aksjeselskap, og uavhengig av om næringsvirksomheten eies i sameie med andre (tredjepersoner).

4. Unntak fra ekteskapslovens utgangspunkt om likedeling – skjevdeling der ektefellen eide næringsvirksomheten før ekteskapet ble inngått eller har mottatt den i arv eller gave.

Der ektefellen eide næringsvirksomheten før ekteskapet ble inngått, vil verdien av næringsvirksomheten i noen tilfeller kunne «skjevdeles» – altså holdes utenfor delingen. Det samme gjelder dersom ektefellen har mottatt næringsvirksomheten som arv eller gave under ekteskapet – ektefellen har for eksempel overtatt familiebedriften fra sine foreldre.

Et vilkår for skjevdeling er at «verdien av [næringsvirksomheten] klart kan føres tilbake til midler som [ektefellen] hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen».

Ikke sjelden vil næringsvirksomheten ha ekspandert eller på annen måte endret seg under samlivet. At verdien «klart» skal kunne føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått (eller midler som er ervervet ved arv eller gave), innebærer blant annet at det er den som krever skjevdeling, som har bevisbyrden for at det er en sammenheng mellom verdiene som kreves skjevdelt, og de opprinnelige midlene.

Det kreves også mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Høyesterett har lagt til grunn at det må «stilles nokså strenge krav til bevisene – faktum må være noenlunde på det rene, og det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler».

Verdier som ektefellen har skapt under ekteskapet, er likedelingsmidler. Der ektefellen har arbeidet i egen næringsvirksomhet, vil det kunne oppstå spørsmål om verdien av næringsvirksomheten, slik den fremstår på tidspunktet for samlivsbruddet, dels er et resultat av ektefellens innsats under ekteskapet. Det vil i slike tilfeller kunne oppstå tvil om virksomhetens «økonomiske identitet» er i behold slik at bevisbyrden («klart kan føres tilbake») ikke er oppfylt. Momenter som domstolene har lagt vekt på i nyere rettspraksis er blant annet om ektefellens egeninnsats har spilt en sentral og nødvendig rolle for den senere verdiskapningen, om ektefellen har mottatt markedsmessig lønn for sin arbeidsinnsats, og om næringsvirksomhetens verdi ved ekteskapets inngåelse var lav i forhold til næringsvirksomhetens verdi ved skjæringstidspunktet.

I tilfeller hvor ektefellen har solgt aksjene i et selskap eid forut for ekteskapet og videreført virksomheten i et annet selskap, vil også vurderingstemaet være om det er «tilstrekkelig økonomisk identitet» mellom verdien av det nye selskapet og de opprinnelige skjevdelingsmidlene. Det samme gjelder dersom ektefellen for eksempel har skutt inn andre midler (felleseiemidler) i næringsvirksomheten.

Uklarheter i forholdet mellom selskapsmidlene og ektefellens personlige likedelingsmidler vil altså kunne tale mot at næringsvirksomheten kan holdes utenfor delingen.

Dersom «sterke grunner» foreligger, kan en ektefelle gis rett til skjevdeling av næringsvirksomhet, selv om de ovennevnte vilkår ikke er oppfylt. Dette er en snever unntaksregel, men kan bli aktuelt ved skjevdeling av næringsvirksomhet, der det bla. kan være risiko for avvikling av virksomheten ved likedeling.

Her kan du lese mer inngående om vilkårene for skjevdeling av næringsvirksomhet.

5. Unntak fra likedeling – særeie er avtalt ved ektepakt

Ektefeller kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling. Juridisk omtales dette som at de har inngått avtale om at de skal ha formuesordningen «særeie».

En avtale om at den ene ektefellens næringsvirksomhet skal være dennes særeie, må gjøres ved å inngå en ektepakt. Ekteskapsloven har strenge formregler for hvordan en ektepakt skal inngås, den skal være skriftlig og den må underskrives samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, som er til stede sammen og vet det er en ektepakt som skal inngås. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede.

Er ikke formkravene oppfylt, vil ektepakten være ugyldig, altså ikke bindende. Foreligger ikke en gyldig ektepakt om særeie, må man falle tilbake til hovedregelen om likedeling.

6. Oppsummering og anbefalinger

Sameie er noe annet enn ekteskapslovens regler om deling av formuen ved ekteskapets opphør.

Hovedregelen er at partenes samlede formue skal deles likt etter fradrag for gjeld. Dette vil også omfatte verdien av næringsvirksomhet.

Næringsvirksomhet som den ene ektefellen eide før ekteskapet ble inngått eller har ervervet som arv eller gave, vil etter omstendighetene kunne holdes utenfor delingen (skjevdeles). Der ektefellen arbeider i egen næringsvirksomhet vil det ofte kunne oppstå sammenblandingstilfeller hvor næringsvirksomheten ikke lenger kan sies å ha sin «økonomiske identitet» i behold. Konsekvensen av dette vil kunne være at den ikke kan skjevdeles.

Konsekvensene ved å måtte dele verdien av næringsvirksomhet vil kunne være store. For å være sikker på at næringsvirksomheten kan holdes utenfor delingen ved en eventuell skilsmisse, anbefaler vi å opprette en ektepakt før ekteskapets inngåelse (eventuelt så lenge ekteskapet består) hvor det avtales at næringsvirksomheten skal være særeie.

Ved opprettelse av ektepakt gjelder strenge formkrav. Konsekvensen av at formkravene ikke overholdes, er at ektepakten ikke er bindende. For å være sikker på at dette blir gjort riktig, anbefaler vi å bruke en advokat når ektepakt skal inngås.

Dalan advokatfirma har mange erfarne familierettsadvokater. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker råd og bistand.