Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss


    Aktuelt

    Forslag til statsbudsjett – tilrettelegging for leie til eie

    Eiendom

    Enklere for private aktører å tilby leie til eie-kontrakter gjennom borettslagsmodellen.

    I forslag til nytt statsbudsjett foreslår regjeringen å bedre legge til rette for at private aktører i større utstrekning kan tilby leie til eie-kontrakter til førstegangskjøpere, og foreslår å løse opp i skattemessige hindringer.

    Borettslag kan være en foretrukket modell for organisering ved boligutvikling, blant annet som følge av utviklers mulighet til å låne opp eiendommen og selge boenhetene med fellesgjeld. Nettopp derfor er modellen også ansett som særlig egnet for private leie til eie-modeller.

    Gjeldende rett

    Iht. gjeldende rett for borettslag og boligaksjeselskap er det begrenset hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Minst 85 % av boligselskapets leieinntekter må komme fra andelshaverne selv for at særregler om deltakerfastsetting for boligselskaper kommer til anvendelse – i motsatt fall skattlegges også selskapet / borettslaget. Dette følger av skatteloven § 7-3 tredje ledd. Utbyggers utleie til eksterne er også ansett som eksternt leieforhold, og skattereglene begrenser således muligheten for å legge til rette for utleiekonsepter tilpasset førstegangskjøpere gjennom leie til eie.

    Ingen regelverk som regulerer innholdet i private leie til eie-modeller

    Tross begrenset adgang, tilbyr også private aktører alternative kjøpsmodeller, herunder leie til eie-kontrakter. Ofte tilbys det en tidsbegrenset leiekontrakt for 5 år, med opsjon på kjøp av boligen i løpet av bygge- eller leieperioden. Leie til eie benyttes primært ved nybygg. Det finnes ingen direkte regelverk som regulerer modellen leie til eie, og hvilken modell som tilbys varierer. Leiebetalingen kan for eksempel, ved utøvelse av opsjon på kjøp, gå til fradrag i kjøpesummen, og kjøpesummen fastsettes til markedspris på utkjøpstidspunkt. Et annet alternativ er at kjøpesummen låses og leietaker evt. får med seg prisstigningen i markedet i leieperioden.

    Bedre tilrettelegging – forslaget

    For å bedre legge til rette for leie til eie-kontrakter, foreslås det derfor at boenheter som eies av utbygger og som leies ut på grunnlag av leie til eie-kontrakter, ikke skal regnes som eksterne leieforhold opp mot 15 %-regelen i skatteloven § 7-3 tredje ledd. Dette forutsetter imidlertid en begrensning i tid på 5 år for utleien. I perioden gis leietaker rett til å kjøpe leiligheten. Fristen regnes fra leietakers innflytting. For det tilfellet at leietaker allerede bor i boligen, regnes fristen fra avtaleinngåelse om leie til eie. Videre må ikke leie til eie-andelen overstige 30 % av boligselskapets totale leieinntekter. Det foreslås også at utleie fra juridiske personer nevnt i borettslagsloven § 4-2 og § 4-3 (stat, kommune, mv.) likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

    Det stilles ikke krav til at prisen må være fastsatt på forhånd, men prinsippene for fastsettelsen må være avtalt.

    Dersom leietaker ikke gjør opsjonen gjeldende, må utleier få noe tid til å områ seg slik at salg av leiligheten kan skje uten at leiligheten kommer i en annen kategori utleie.

    Departementet foreslår en forskriftsregulering av innholdet i kjøpsretten, herunder andel av leieinntektene som kan komme fra leie til eie og begrensning i tid. Det foreslås at det presiseres i forskriften at femårsbegrensning for leie til eie-kontrakter, og samlet inntekt over 30 %, ikke gjelder avtaler hvor personlig deleier eier minst 50 % av andelen, og hvor øvrige ideelle andel leies ut av utbygger til markedspris.

    Det er en forutsetning for dette endringsforslaget at boligselskapet ikke får skattefrie inntekter i større utstrekning enn etter gjeldende rett. Departementet legger til grunn at dette ivaretas ved at grensen for eksterne leieinntekter opprettholdes på 15 %.

    Leietaker får ikke inntektsfradrag og skal ikke skattlegges for formue. Retten til å bli eier av boenheten til en forhåndsbestemt pris anses i utgangspunktet som en opsjon, men skal ikke behandles som et eget formuesobjekt med mindre den kan omsettes uavhengig av andelen.

    5f9a0832ce873c092430f2b6