Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss


    Aktuelt

    Har du blitt muntlig sagt opp eller forsøkt presset ut av arbeidsforholdet?

    Arbeidsrett

    Arbeidstakere kan oppleve at arbeidsgiver på ulikt vis gir uttrykk for et ønske om at arbeidstaker selv skal si opp arbeidsforholdet og at det utøves press for å få en oppsigelse fra arbeidstaker.

    I denne artikkelen vil vi informere om hvilke krav som stilles til en oppsigelse for at den skal være gyldig og når arbeidstaker kan sies å ha sagt opp stillingen selv.

    Der også arbeidstaker er åpen for å avslutte arbeidsforholdet på tross av at det ikke foreligger saklig grunn for oppsigelse, vil løsningen ofte være å inngå en sluttavtale. Mer om sluttavtaler/fratredelsesavtaler kan leses her.

    Er du blitt oppsagt eller ikke?

    For at en oppsigelse skal være formriktig, må den ha blitt gitt skriftlig, ha blitt levert enten personlig eller i rekommandert brev og inneholde en rekke bestemte og lovfestede opplysninger. Oppsigelsen må inneholde opplysninger om:

    • Arbeidstakers rett til å kreve forhandlinger og til å reise søksmål
    • Arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen
    • Hvilke frister som gjelder for å fremme krav om å fortsette i stillingen, samt frister for å kreve forhandling og reise søksmål
    • Det må også oppgis hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en tvist
    • Er oppsigelsen grunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om eventuell fortrinnsrett
    • Hvis arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver også oppgi begrunnelsen for oppsigelsen.

    Dersom bare én av disse opplysningene mangler, er oppsigelsen formuriktig.

    Oppsigelsen vil da, dersom arbeidstaker går til søksmål innen 4 måneder, som hovedregel automatisk kjennes ugyldig, uten at det foretas noen saklighetsvurdering slik det ellers gjøres ved formriktige oppsigelser.

    En muntlig oppsigelse fra arbeidsgiver vil dermed ikke være gyldig. Det samme vil være tilfelle der arbeidsgiver gjennom sin atferd gir uttrykk for at arbeidstakeren ikke er velkommen på jobb. I en situasjon hvor arbeidsgiver hevder at arbeidstaker muntlig har sagt opp i et møte, men arbeidstaker hevder at han eller hun ble presset til å si opp avtalen eller lot seg overtale, er man i en vanskelig bevissituasjon. Et opptak fra samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hvor arbeidstakeren får beskjed om at han må slutte i jobben, vil ofte være tilstrekkelig bevis for formuriktig muntlig og dermed ulovlig oppsigelse. Andre forhold som kan sannsynliggjøre at en arbeidstaker har fått en muntlig oppsigelse er hvis arbeidsgiver har satt meget korte frister for å godta en fratredelsesavtale eller om andre kollegaer har overhørt kravet som er satt overfor den ansatte mv.

    Der arbeidsgiver unnlater å oppfylle sin del av arbeidsavtalen ved å ikke gi arbeidsoppgaver til den ansatte, forhindrer arbeidstaker i å utføre sin arbeidsplikt etter avtalen ved f.eks. å utestenge den ansatte fra arbeidsplassen, f.eks. ved at nøkkelkort slutter å fungere eller la være å sørge for adekvat verktøy til utførelsen av arbeidet, som for eksempel utestengelse fra datasystemer, vil også dette etter en konkret vurdering kunne anses for en formuriktig oppsigelse fra arbeidsgivers side. Selv om det ikke skulle anses å være bevis for en oppsigelse fra arbeidsgiver, vil det i slike sammenhenger likevel kunne oppstå spørsmål om forholdene er så alvorlige at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra arbeidsgiver side. Foreligger det et vesentlig kontraktsbrudd, vil arbeidsavtalen kunne heves fra den ansattes side og det kan kreves erstatning. Mer om heving av arbeidskontrakter kan leses her. 

    Kan arbeidstaker angre seg dersom hen selv har sagt opp?

    Det er ikke de samme formkrav til oppsigelse fra arbeidstaker, hvilket er naturlig sett hen til at formkravene skal bidra til å ivareta arbeidstakers stillingsvern. For arbeidstakere er skriftlighetskravet ved oppsigelse en ordensbestemmelse, i motsetning til hva som er tilfellet for arbeidsgiver. Det betyr at en arbeidstaker muntlig kan ha sagt opp stillingen sin. En arbeidstaker kan gjerne oppleve at han eller hun foretrekker å si opp selv i en stresset situasjon fremfor å få en oppsigelse fra arbeidsgiver og det er ikke noe i veien for at arbeidstaker selv sier opp muntlig.

    Ikke sjelden vil imidlertid arbeidstaker angre seg. Dersom man har sagt opp jobben i affekt, må oppsigelsen trekkes tilbake så raskt som overhodet mulig. For å bli hørt på at man har en tilbakekallsrett, må tilbakekallet gjøres før arbeidsgiver har innrettet seg etter oppsigelsen og det må i tillegg foreligge særlige grunner. Mer om vilkårene for arbeidstakers angrerett ved egenoppsigelse eller sluttavtale kan leses her.

    Gyldigheten av oppsigelsen fra arbeidstakers side vil bli vurdert etter avtalelovens § 36 og ikke arbeidsmiljøloven. I underrettspraksis er det ikke sjelden lagt til grunn at egne oppsigelser kan settes til side etter reglene i avtaleloven § 36 i tilfeller hvor oppsigelsen er presset frem av arbeidsgiver uten at vilkårene for oppsigelse eller avskjed foreligger.

    Dersom arbeidsgiver hevder at den ansatte selv har sagt opp, men arbeidstakeren er uenig i at så er tilfelle, må arbeidsgiver kunne bevise at arbeidstaker har sagt opp selv. Hvis arbeidstaker sier at oppsigelsen ble gitt under press, er det imidlertid arbeidstaker som må bevise dette. Dersom man skulle oppleve å utsettes for et slikt press hvor man har stilt alene i møte, anbefales å be om å få betenkningstid og oppsøke juridisk bistand.


    Ta gjerne kontakt med oss:

    • For rådgivning om du opplever at du ikke lenger er ønsket på arbeidsplassen
    • Dersom du er innkalt til et drøftelsesmøte
    • For bistand til forhandling om sluttavtale
    • For bistand til heving av arbeidsavtalen om arbeidsgiver i vesentlig grad bryter denne
    • Ved behov for representasjon i din sak

     

     

     


    Publisert 22.06.2022

    Relaterte artikler

    Konkurrerende virksomhet og erstatningskrav

    Selskap og skatt Arbeidsrett
    Konkurrerende virksomhet og erstatningskrav
    Om erstatning og midlertidig forføyning ved oppstart av konkurrerende virksomhet. Jevnlig oppstår det konflikter mellom virksomheter og tidligere ansatte eller aksjonærer fordi disse etablerer konkurrerende virksomhet. Den typiske situasjonen er [...]
    Verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk

    Arbeidsrett Virksomhetsstyring og arbeidsmiljø
    Verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk
    Verneombudet er de ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål og er vanligvis valgt av og blant de ansatte for en funksjonstid på to år. Denne artikkelen ser nærmere på verneombudets rolle, arbeidstid [...]
    Overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10 

    Arbeidsrett Virksomhetsstyring og arbeidsmiljø
    Overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10 
    Arbeidsmiljøloven har som formål å sikre trygge ansettelsesvilkår og et godt arbeidsmiljø. For å håndheve lovens bestemmelser, har Arbeidstilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10. Dette gebyret [...]