Høring av barn – hvordan involveres barn ved foreldrekonflikter?

Barnets rett til å bli hørt

Alle barn har rett til å bli hørt i alle avgjørelser som angår dem selv. Barnets rett til å bli hørt utgjør en medbestemmelsesrett for barnet.

Medbestemmelsesretten gjelder i alle saker som omhandler avgjørelser som får direkte konsekvenser for barnet, som blant annet skolegang, fritidsaktiviteter og hvor de skal bo og kontakten med barnets foreldre. For barn som har foreldre som ikke bor sammen innebærer dette en rett til å uttale seg om hva slags bosteds- og samværsløsning de ønsker seg. Barns rett til å uttale seg om bosted og samvær er lovforankret og følger av barnekonvensjonen, grunnloven og barneloven.

Barnets rett til å bli hørt er en menneskerettighet for barnet og en plikt for voksne som skal ta avgjørelser på vegne av barn. Dette innebærer ikke at barnet skal presses til å ha en mening, men gis anledning til å uttale seg.

Fra hvilken alder har barn rett til å bli hørt?

Etter barneloven skal barn høres fra de er 7 år. Barneloven fastslår videre at også yngre barn som er i stand til å danne seg en mening om de spørsmål saken reiser, skal gis anledning til å uttale seg.

I Barnekonvensjonen er det ingen fastsatt nedre aldersgrense, men det er avgjørende om barnet «er i stand til å danne seg egne synspunkter».

FNs Barnekomité fraråder bruk av nedre aldersgrenser for barns rett til å bli hørt, og legger vekt på at det skal foretas en individuell vurdering av det enkelte barns modenhet.

I 2018 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede forslag til ny barnelov. Barnelovutvalgets forslag til ny barnelov ble fremlagt i NOU 2020:14, og er fortsatt under behandling. Det fremgår av utredningen at utvalget var delt i synet på hvordan en bestemmelse om barns rett til å bli hørt skal utformes. Halvparten av utvalget har foreslått en ny bestemmelse om hvor det ikke er noen aldersangivelse og den andre halvparten har foreslått at barn skal høres fra de er seks år. Les mer om forslag til ny barnelov her.

Hvordan høres barn?

På familievernkontor

Foreldre som er uenige om bosted og samvær må møte på familievernkontoret for mekling. Dersom foreldrene samtykker kan barna høres på familievernkontoret. I det ovennevnte forslaget til ny barnelov har utvalget foreslått at barna skal få anledning til å uttale seg på familievernkontoret uavhengig av om foreldrene samtykker til dette.

Ved rettslig prosess

Når en forelder bringer sak om barns bosted og samvær inn for retten er retten forpliktet til å høre barnet saken omhandler fra barnet er syv år. Det er opp til den dommeren som får ansvar for saken å avgjøre om han/hun skal høre barnet selv, eller om dommeren vil få bistand fra en fagperson. Dersom dommeren velger å benytte en person med barnefaglig kompetanse, kan dommeren enten overlate høringen til vedkommende eller høre barnet sammen med fagpersonen.

Det er vanlig at retten oppnevner psykologer som har kompetanse på å høre barn til å høre barnet. Samtidig er det flere og flere dommere som ønsker å delta i høringen enten alene eller samme med psykologen som oppnevnes. Dersom dommeren vil delta under høringen er det vanlig at høringen gjennomføres på et kontor, møterom eller bibliotek i domstolen, ikke i en rettsal. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig psykolog til å høre barnet er det vanlig at barnet blir hørt på vedkommendes kontor. Noen sakkyndige oppsøker også barnet, etter avtale, på skole eller i hjemmet. Les mer om sakkyndige i barnefordelingssaker her.

Det er opp til dommeren, eller den sakkyndige når sakkyndige får i oppdrag å høre barnet, å avgjøre hvordan og hvor høringen skal foregå. Dersom man har noen synspunkter av betydning for høringen, er det derfor viktig at man formidler disse i forkant av høringen.

Det skal skrives et referat fra samtalen som aktørene i saken skal få tilgang til.

Ved en rettslig prosess har retten plikt til å høre barnet før en avgjørelse treffes. Det betyr at dersom saken ankes, så er utgangspunktet at barnet må høres på nytt. 

Domstolsadministrasjonen har laget en film som de anbefaler vises til barn før de skal høres i foreldretvister.

I straffesak

Når barn under 16 år har status som fornærmet i straffesaker, og de skal høres som ledd i en politietterforskning, så er det skjerpede regler for gjennomføringen av høringen av barnet. De skal da avhøres av en spesialetterforsker som har spesialkompetanse på høring av barn. Høringen skal da foretas på et Barnehus som er tilrettelagt for høringen av barn, hvor det tas opp video av avhøret. Videoen skal avspilles på et naborom hvor det blant annet sitter representanter som skal ivareta barnets rettigheter under høringen, som bistandsadvokat, barnevern m.fl. Normalt vil også forsvareren til den som er siktet i saken være til stede ved et slikt avhør.

Hvilken betydning får barnets mening?

Det følger både av barneloven og barnekonvensjonen at hvilken vekt barnets mening skal få beror på en konkret vurdering av hva som er til barnets beste. Barnets mening skal vektlegges etter barnets modenhet og alder. I barneloven fastslås det at fra barn er 12 år skal det legges stor vekt på hva barn mener om de spørsmål saken reiser. Det avgjørende skal uansett alltid være hva som etter en helhetlig vurdering anses å være til det beste for barnet. Rettspraksis viser for eksempel at dersom barnets mening fremstår som et utslag for press fra en av foreldrene så blir det ofte ikke vurdert å være til barnets beste at meningen blir tillagt avgjørende vekt. Fremstår barnets mening derimot som ektefølt, veloverveid og konsistent blir meningen ofte tillagt avgjørende vekt.

I domstolene benyttes rettsoppnevnte sakkyndige psykologer til å bistå retten med å vurdere om det er til barnets beste at deres mening blir tillagt avgjørende vekt.

I en dom i Rt 2007 s. 376 har Høyesterett uttalt følgende om hvilken betydning barnets stemme skal få i foreldretvistene:

«Etter barnelova § 31 skal barn som har fylt 7 år få si sin mening før det blir tatt avgjørelse om dets personlige forhold, blant annet om hvem av foreldrene det skal bo hos. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Det er likevel ikke slik at barnas mening i seg selv skal være avgjørende. Barn skal i utgangspunktet ikke, uansett alder og modenhet, pålegges det ansvar det er å måtte velge mellom sine foreldre. På den annen side må man, når barnet har nådd en viss alder, og har klart gitt uttrykk for en fast mening, legge betydelig vekt på dette. Ellers vil ordningen med å rådspørre barna, som ofte innebærer en stor belastning for dem, kunne virke respektløs og krenkende» (vår uthevning).

Våre råd

Det er viktig å huske på Høyesteretts uttalelse om at barn uansett alder ikke må pålegges det ansvar det er å måtte velge mellom sine foreldre. Dessverre erfarer vi at barn benyttes som budbringere for foreldres ønsker og at det presses på slik at man står i fare for å overlate til barnet å velge mellom sine foreldre. I slike tilfeller vil ofte en grundig bevisførsel og dyktig sakkyndighet avdekke dette. Noen ganger vil en slik fremgangsmåte også slå tilbake på den som utsetter barnet for utilbørlig press.

Det er videre viktig å bidra til å påvirke prosessen slik at selve høringen blir så skånsom som mulig for barnet, og til barnets beste. Advokatene har et ansvar med tanke på å bistå med å fasilitere for at også selve høringen gjennomføres til barnets beste. Vi har engasjert oss i denne problemstillingen blant annet ved artikkel som ble publisert av Dagbladet den 24.07.2017: «Høring av barn ikke nødvendigvis til barnets beste».

Vi har omfattende erfaring med høring og involvering av barn i foreldretvister. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om involveringen av barn i foreldretvister og hvordan det best kan legges til rette for høring til barnets beste.