Hvordan bli juridisk forelder til barn født med surrogati?

Når foreldre reiser til utlandet og inngår avtaler om surrogati, reises en rekke komplekse juridiske spørsmål. Disse berører grunnleggende prinsipper om foreldreskap, familierett, personvern og menneskerettigheter.

Surrogati utfordrer tradisjonelle juridiske rammer og krever omfattende regulering for å beskytte alle involverte parter, særlig barnets beste. Det er ikke klare regler for hvilke rettigheter surrogatbarn født i utlandet får i Norge eller for deres foreldres rettigheter.

1. Forbudet mot surrogatiavtaler i Norge

Surrogati er ikke tillatt etter norsk lov, da bioteknologiloven og barneloven fastslår at kvinnen som føder barnet skal regnes som barnets mor. Dette omfatter all form for surrogati også hvor det er benyttet donor fra enten mor eller far som skal bli barnets forelder.

Dersom man bryter forbudet og inngår avtaler om surrogati i Norge risikerer man straff.

Det er derimot ikke forbudt å inngå avtaler om at kvinner i utlandet bærer frem og føder et barn. Inngår man slik avtale tar man en risiko for om man vil bli godkjent som forelder for barnet i Norge.

I praksis betyr dette at surrogati i utlandet ikke er ulovlig for nordmenn, men at juridisk foreldreskap i Norge ikke er gitt.

2. Etablering av farskap, morskap og medmorskap

Siden surrogati ikke er lovlig i Norge, kan en avtale om surrogati ikke legges til grunn for etablering av farskap eller morskap i Norge. Der barnet er blitt til ved bruk av surrogatmor i utlandet, må etablering av farskap, morskap og medmorskap skje på grunnlag av barnelovens alminnelige regler om etablering av foreldreskap.

Barnelovens regler om etablering av foreldreskap gjelder også situasjoner som involverer assistert befruktning og surrogati. Loven skiller mellom morskap, farskap og medmorskap, hvor medmorskap gjelder når mors kvinnelige ektefelle eller samboer skal anerkjennes som forelder.

Morskap: Etter norsk rett regnes kvinnen som har født barnet, altså surrogatmoren, som barnets juridiske mor. Dette følger av barneloven § 2. Dette gjelder selv om den norske kvinnen, og ikke surrogatmoren, står oppført som mor på utenlandsk fødselsattest.

Ved surrogati kan juridisk morskap derfor kun overføres gjennom adopsjon. Registrering som mor skjer først etter at adopsjonsbevilling er gitt.

Farskap: Er farskap godkjent i utlandet kan det godkjennes i Norge etter barnelovens § 85. Farskap som er etablert i et annet nordisk land skal uten videre anerkjennes i Norge.

Norge har hittil ikke inngått noen avtale med andre land enn de nordiske som medfører at annerkjennelse av farskap inngått i andre land automatisk godkjennes i Norge. Annerkjennelse av utenlandsk farskap kan i slike tilfeller skje etter en konkret vurdering.

Det mest praktiske er likevel at farskap etableres gjennom barnelovens regler om erkjennelse eller endring av farskap. Hvordan farskap kan etablerers avhenger da av familiesituasjonen.

Farskap ved ugift surrogatmor:

• Hvis surrogatmor er ugift kan farskap erklæres overfor norsk diplomatisk tjeneste hvis den norske mannen er bosatt i Norge, jf. barneloven § 4
• Erklæringen gjelder bare når den er gitt av den som mor har oppgitt som far, eller mor skriftlig har godtatt erklæringen.
• Alternativt må farskap etableres etter lokal rett og anerkjennes av NAV Internasjonalt

Farskap ved gift surrogatmor:

• Hvis fødelandet følger pater est-regelen (ektemannens automatiske farskap), vil surrogatmorens ektemann regnes som barnets far. Farskapet må derfor overføres.
• Krever erkjennelse fra den norske mannen, godkjennelse fra både surrogatmor og hennes ektemann

Mannlige homofile par:

• Kun én av mennene kan etablere juridisk farskap
• Samme prosedyrer som for heterofile par gjelder for farskapserkjennelse eller overføring
• Hvis surrogatmor oppgir begge som fedre eller ingen som far, kan ikke registrering skje før farskap er avklart

Enslige menn:

• Samme regler som for menn i par
• Kan erkjenne farskap hvis vilkårene er oppfylt
• Ved gift surrogatmor må farskap overføres fra hennes ektemann

Medmorskap: Tilsvarende som for morskap. Kan ikke fastsettes når barn er født av surrogatmor i utlandet, da lovens vilkår ikke er oppfylt. Den norske kvinnen må adoptere barnet for å bli juridisk mor. Registrering som mor skjer først etter at adopsjonsbevilling er gitt.

3. Folkeregistrering

Barn kan ikke tildeles fødselsnummer eller registreres i Folkeregisteret før gyldig morskap eller farskap er etablert. Fødselsattest alene er ikke tilstrekkelig – det kreves underliggende dokumenter som farskapserkjennelse eller domsslutning.

Skatteetaten håndterer registrering i Folkeregisteret, og NAV Internasjonalt håndterer anerkjennelse av utenlandsk farskap.

I praksis betyr dette at uten juridisk foreldre får barnet verken fødselsnummer eller statsborgerskap i Norge.

4. Statsborgerskap

Barn får automatisk norsk statsborgerskap hvis mor eller far er norsk statsborger, basert på hvem barneloven definerer som juridiske foreldre, som beskrevet over i punkt 3.

5. Foreldreansvar, bosted og samvær

Foreldre som er registrert som forelder etter barneloven får foreldreansvar for barnet. Foreldreansvaret innebærer ansvar for å gi barnet omsorg og ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Reglene for foreldreansvar, bosted og samvær gjelder tilsvarende for surrogatbarn som for andre barn. Les mer om Foreldreansvar, fast bosted og samvær – hva betyr begrepene.

Hvem som har foreldreansvaret for barn som er blitt til ved surrogati kan få betydning for en eventuell adopsjonsprosess, typisk når den forelderen som ikke har fått etablert farskap til barnet søker om stebarnsadopsjon. Dette fordi foreldre med foreldreansvar må samtykke til adopsjonen. Det kan derfor vært lurt å sørge for at den som får etablert farskap til barnet også får foreldreansvaret alene. Det er ingen automatikk i at foreldreansvaret fastsettes samtidig med farskapet.

Også der barnet er blitt til ved surrogati må registrering av foreldreansvar skje på grunnlag av barnelovens regler om foreldreansvar. Etter barneloven kan foreldrene inngå avtale om at en av foreldrene skal ha foreldreansvar alene, og slik avtale kan inngås også før barnet er født. Hvis den som har fått fastsatt farskap til barnet også har foreldreansvaret alene, er det ikke et vilkår at surrogatmor – som altså regnes som barnets mor – må samtykke til adopsjonen. Som hovedregel skal hun imidlertid varsles og gis anledning til å uttale seg.

I praksis betyr dette at foreldreansvaret må avklares tidlig fordi det påvirker adopsjon og barnets rettsstilling.

6. Adopsjon

I tilfeller der et ektepar, samboere eller registrerte partnere har benyttet seg av surrogatmor, kan juridisk far raskt etablere farskap til barnet. Som nevnt er det imidlertid bare en forelder som kan etablere juridisk foreldreskap til barnet. Fars ektefelle eller samboer må derfor gå veien om stebarnsadopsjon for å oppnå juridisk foreldreskap til barnet.

I dag kan barn unnfanget ved surrogati eller bruk av ukjent donorsæd i utlandet adopteres etter de generelle reglene om stebarnsadopsjon. Ved søknad om stebarnsadopsjon av et barn født av surrogatmor, må adopsjonsmyndigheten vurdere om adopsjonen samlet sett vil være til barnets beste. barnet som regel være lite, og det vil derfor ikke foreligge lang oppfostringstid når myndigheten skal vurdere adopsjonssøknaden. Adopsjonsmyndighetene må på denne bakgrunn vurdere om fars ektefelle, samboer eller registrerte partner har et reelt ønske om å oppfostre barnet. I disse tilfellene vil barnet ofte ha behov for to juridiske foreldre, med juridisk tilknytning til begge sine omsorgspersoner under hele oppveksten, som taler for at adopsjon er til barnets beste.

Det er også verdt å merke seg at Adopsjonsutvalget har foreslått en egen regulering av adopsjon ved assosiert befruktning. Adopsjonslovutvalget ville gjennom lovforslaget synliggjøre forskjellen fra vanlig stebarnsadopsjon og stille snevre vilkår for bruk av stebarnsadopsjon etter assistert befruktning. Forslaget ble ikke videreført av departementet.

I praksis betyr dette at adopsjon er den vanligste veien for å sikre at begge omsorgspersonene blir juridiske foreldre.

7. Ofte stilte spørsmål om surrogati

Er surrogati lovlig i Norge?

Nei, surrogati er forbudt i Norge.

Kan nordmenn bruke surrogati i utlandet?

Ja, det er ikke forbudt for nordmenn å inngå surrogatiavtaler i utlandet. Men det finnes ingen garanti for at foreldreskapet blir anerkjent i Norge, og prosessen innebærer ofte juridiske utfordringer.

Hvem regnes som mor ved surrogati?

Etter norsk lov er kvinnen som føder barnet mor, selv om en annen kvinne er genetisk mor. Den tiltenkte moren må derfor adoptere barnet for å bli juridisk forelder.

Hvordan registreres et barn født ved surrogati i Norge?

Barnet kan først registerets i Folkeregisteret når gyldig foreldreskap er fastsatt. Fødselsattest fra utlandet er ikke nok, det kreves dokumentasjon på fastsatt farskap eller morskap etter barneloven.

Endrer reglene om surrogati seg?

Ja, surrogati er et fagfelt i utvikling, og det pågår både politiske debatter og juridiske utredninger i Norge. Framtidige endringer kan påvirke hvordan surrogatbarn og deres foreldre blir anerkjent.

8. Oppsummering

Surrogati i korte trekk:

• Surrogati er forbudt i Norge, men ikke ulovlig i utlandet.
• Surrogatmoren regnes alltid som juridisk mor. For å bli mor må man adoptere.
• Farskap kan anerkjennes, men prosessen varierer.
• Medmorskap kan ikke fastsettes, adopsjon er nødvendig.
• Uten en juridisk forelder får barnet verken fødselsnummer eller statsborgerskap.

Spørsmål om surrogati reiser en rekke juridiske spørsmål og kompliserte spørsmål, som det kan være krevende å navigere i. Mye er fortsatt uavklart og det er krevende å navigere siden surrogati i Norge er forbudt og lovverket bygger opp under forbudet.

Det pågår en rekke både nasjonale og politiske debatter rundt regulering av surrogat med fokus på å beskytte surrogati mødre og barn, men samtidig bekjempe ufrivillig barnløshet.

📞Ta kontakt med Dalan Advokatfirma dersom du vurderer surrogati eller trenger bistand til å etablere juridisk foreldreskap. Våre advokater har omfattende erfaring med etablering av foreldreskap og adopsjon og bistår blivende foreldre i å få etablert godkjent foreldreskap.