Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss

Aktuelt

Hvordan bli juridisk forelder til barn født med surrogati?

Black and white close-up of a pregnant belly, held lovingly by two hands
Surrogati innebærer at en kvinne bærer frem og føder et barn for andre. I Norge er det ikke tillatt med surrogati, men det er ikke forbud mot at nordmenn reiser til utlandet for å inngå surrogatiavtaler. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan du kan bli juridisk forelder ved surrogati, hvilke regler som gjelder og hvilke prosesser som må på plass i Norge.

Surrogati innebærer at en kvinne bærer frem og føder et barn for andre. I Norge er det ikke tillatt med surrogati, men det er ikke forbud mot at nordmenn reiser til utlandet for å inngå surrogatiavtaler. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan du kan bli juridisk foreldre ved surrogati, hvilke regler som gjelder og hvilke prosesser som må på plass i Norge.

Når foreldre reiser til utlandet og inngår avtaler om surrogati, reises en rekke komplekse juridiske spørsmål. Disse berører grunnleggende prinsipper om foreldreskap, familierett, personvern og menneskerettigheter.

Surrogati utfordrer tradisjonelle juridiske rammer og krever omfattende regulering for å beskytte alle involverte parter, særlig barnets beste. Det er ikke klare regler for hvilke rettigheter surrogatbarn født i utlandet får i Norge eller for deres foreldres rettigheter.

1. Forbudet mot surrogati i Norge

Surrogati er ikke tillatt i Norge. Etter bioteknologiloven kan et befruktet egg bare settes inn i livmoren til kvinnen som skal være barnets mor. Etter barneloven er kvinnen som føder barnet, mor, og en avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende. Forbudet gjelder også når egg eller sæd kommer fra dem som skal bli barnets foreldre.

Det er derimot ikke forbudt å inngå avtaler om at kvinner i utlandet bærer frem og føder et barn. Inngår man en slik avtale, tar man en risiko for om man vil bli godkjent som forelder for barnet i Norge.

I praksis betyr dette at surrogati i utlandet ikke er ulovlig for nordmenn, men at juridisk foreldreskap i Norge ikke er gitt.

2. Etablering av farskap, morskap og medmorskap

Siden surrogati ikke er lovlig i Norge, kan en avtale om surrogati ikke legges til grunn for etablering av farskap eller morskap i Norge. Der barnet er blitt til ved bruk av surrogatmor i utlandet, må etablering av farskap, morskap og medmorskap skje på grunnlag av barnelovens alminnelige regler om etablering av foreldreskap.

Barnelovens regler om etablering av foreldreskap gjelder også situasjoner som involverer assistert befruktning og surrogati. Loven skiller mellom morskap, farskap og medmorskap, hvor medmorskap gjelder når mors kvinnelige ektefelle eller samboer skal anerkjennes som forelder.

Morskap: Etter norsk rett regnes kvinnen som har født barnet, altså surrogatmoren, som barnets juridiske mor. Dette følger av barneloven § 2. Dette gjelder selv om den norske kvinnen, og ikke surrogatmoren, står oppført som mor på utenlandsk fødselsattest.

Ved surrogati kan den norske kvinnen derfor bare bli juridisk mor gjennom adopsjon. Registrering som mor skjer først etter at adopsjonsbevilling er gitt.

Farskap: Følger farskapet direkte av utenlandsk lov, skal det legges til grunn i Norge etter barneloven § 85. Farskap som er etablert i et annet nordisk land, skal uten videre anerkjennes i Norge.

Norge har hittil ikke inngått noen avtale med andre land enn de nordiske som medfører at farskap fastsatt i andre land automatisk godkjennes i Norge. Anerkjennelse av utenlandsk farskap kan i slike tilfeller skje etter en konkret vurdering.

Det mest praktiske er likevel at farskap etableres gjennom barnelovens regler om erklæring eller endring av farskap. Hvordan farskap kan etableres, avhenger da av familiesituasjonen.

Farskap ved ugift surrogatmor:

  • Den norske mannen kan erklære farskap, også overfor norsk utenrikstjeneste når han er i utlandet, jf. barneloven § 4.
  • Erklæringen gjelder bare når den er gitt av den som mor har oppgitt som far, eller mor skriftlig har godtatt erklæringen.
  • Myndighetene kan i visse tilfeller kreve DNA-analyse, for eksempel når identiteten ikke kan dokumenteres.
  • Alternativt må farskap etableres etter lokal rett og anerkjennes av NAV Internasjonalt

Farskap ved gift surrogatmor:

  • Hvis fødelandet følger pater est-regelen (ektemannens automatiske farskap), vil surrogatmorens ektemann regnes som barnets far. Farskapet må derfor endres.
  • Endringen krever erklæring fra den norske mannen, og skriftlig godkjennelse fra både surrogatmoren og hennes ektemann.
  • Farskapet endres først når NAV ved DNA-analyse har fastslått at den norske mannen er far.

Mannlige homofile par:

  • Kun én av mennene kan etablere juridisk farskap
  • Samme prosedyrer som for heterofile par gjelder for farskapserklæring eller endring av farskap.
  • Hvis surrogatmor oppgir begge som fedre eller ingen som far, kan ikke registrering skje før farskap er avklart.

Enslige menn:

  • Samme regler som for menn i par.
  • Kan erklære farskap hvis vilkårene er oppfylt.
  • Ved gift surrogatmor må farskap endres fra hennes ektemann.

Medmorskap: Medmorskap kan ikke fastsettes når barnet er født av surrogatmor i utlandet, da lovens vilkår ikke er oppfylt. Den norske kvinnen må adoptere barnet for å bli juridisk mor. Registrering som mor skjer først etter at adopsjonsbevilling er gitt.

3. Folkeregistrering

Barn kan ikke tildeles fødselsnummer eller registreres i Folkeregisteret før gyldig morskap eller farskap er etablert. Fødselsattest alene er ikke tilstrekkelig – det kreves underliggende dokumenter som farskapserklæring eller domsslutning. Er det grunn til å tro at det foreligger surrogati, gjelder egne regler for registering av barn født i utlandet.

Skatteetaten håndterer registrering i Folkeregisteret, og NAV Internasjonalt håndterer anerkjennelse av utenlandsk farskap.

I praksis betyr dette at uten juridiske foreldre får barnet verken fødselsnummer eller statsborgerskap i Norge.

4. Statsborgerskap

Barn får automatisk norsk statsborgerskap hvis mor eller far er norsk statsborger, basert på hvem barneloven definerer som juridiske foreldre, som beskrevet over i punkt 2.

5. Foreldreansvar, bosted og samvær

Foreldre som er registrert som forelder etter barneloven, får foreldreansvar for barnet. Foreldreansvaret innebærer ansvar for å gi barnet omsorg og ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Reglene for foreldreansvar, bosted og samvær gjelder tilsvarende for surrogatbarn som for andre barn. Les mer om Foreldreansvar, fast bosted og samvær – hva betyr begrepene.

Hvem som har foreldreansvaret for barn som er blitt til ved surrogati, kan få betydning for en eventuell adopsjonsprosess, typisk når den forelderen som ikke har fått etablert farskap til barnet søker om stebarnsadopsjon. Dette fordi foreldre med foreldreansvar må samtykke til adopsjonen. Det kan derfor være lurt å sørge for at den som får etablert farskap til barnet også får foreldreansvaret alene. Det er ingen automatikk i at foreldreansvaret fastsettes samtidig med farskapet.

Også der barnet er blitt til ved surrogati, må registrering av foreldreansvar skje på grunnlag av barnelovens regler om foreldreansvar. Når farskapet er fastsatt, kan foreldrene avtale at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen må være inngått mellom barnets foreldre og meldes til Folkeregisteret for å være gyldig. Hvis den som har fått fastsatt farskap til barnet, også har foreldreansvaret alene, er det ikke et vilkår at surrogatmoren – som altså regnes som barnets mor – må samtykke til adopsjonen. Hun skal imidlertid varsles og gis anledning til å uttale seg.

I praksis betyr dette at foreldreansvaret må avklares tidlig fordi det påvirker adopsjon og barnets rettsstilling.

6. Adopsjon

I tilfeller der et ektepar eller samboere har benyttet seg av surrogatmor, kan juridisk far raskt etablere farskap til barnet. Som nevnt er det imidlertid bare èn forelder som kan etablere juridisk foreldreskap til barnet på denne måten. Fars ektefelle eller samboer må derfor gå veien om stebarnsadopsjon for å oppnå juridisk foreldreskap til barnet.

Stebarnadopsjon forutsetter at den som søker, er gift eller samboer med barnets far. Hovedregelen er at søkeren skal ha oppfostret barnet i minst fem år, men det kan gjøre unntak når det er særlige grunner. Ved surrogati vil det normalt være aktuelt med slikt unntak.

I dag kan barn unnfanget ved surrogati eller bruk av ukjent donorsæd i utlandet adopteres etter de generelle reglene om stebarnsadopsjon. Ved søknad om stebarnsadopsjon av et barn født av surrogatmor må adopsjonsmyndigheten vurdere om adopsjonen samlet sett vil være til barnets beste. Adopsjon kan bare innvigles når det er klart sannsynlig at den vil være til barnets beste. Ved søknad om adopsjon vil barnet som regel være nyfødt, og det vil derfor ikke foreligge lang oppfostringstid når myndigheten skal vurdere søknaden. Adopsjonsmyndigheten må på denne bakgrunn vurdere om fars ektefelle, samboer eller registrerte partner har et reelt ønske om å oppfostre barnet. I disse tilfellene vil barnet ofte ha behov for to juridiske foreldre, med juridisk tilknytning til begge sine omsorgspersoner under hele oppveksten, som taler for at adopsjon er til barnets beste.

Det er også verdt å merke seg at Adopsjonslovutvalget har foreslått en egen regulering av adopsjon ved assistert befruktning. Adopsjonslovutvalget ville gjennom lovforslaget synliggjøre forskjellen fra vanlig stebarnsadopsjon og stille snevre vilkår for bruk av stebarnsadopsjon etter assistert befruktning. Forslaget ble ikke videreført av departementet.

I praksis betyr dette at adopsjon er den vanligste veien for å sikre at begge omsorgspersonene blir juridiske foreldre.

7. Ofte stilte spørsmål om surrogati

Nei, surrogati er forbudt i Norge.

Ja, det er ikke forbudt for nordmenn å inngå surrogatiavtaler i utlandet. Men det finnes ingen garanti for at foreldreskapet blir anerkjent i Norge, og prosessen innebærer ofte juridiske utfordringer.

Etter norsk lov er kvinnen som føder barnet mor, selv om en annen kvinne er genetisk mor. Den tiltenkte moren må derfor adoptere barnet for å bli juridisk forelder.

Barnet kan først registreres i Folkeregisteret når gyldig foreldreskap er fastsatt. Fødselsattest fra utlandet er ikke nok, det kreves dokumentasjon på fastsatt farskap eller morskap etter barneloven.

Ja, surrogati er et fagfelt i utvikling, og det pågår både politiske debatter og juridiske utredninger i Norge. Det er også vedtatt en ny barnelov som ennå ikke har trådt i kraft. Når den trer i kraft, får bestemmelsene nye nummer. Framtidige endringer kan påvirke hvordan surrogatbarn og deres foreldre blir anerkjent.

8. Oppsummering

Surrogati i korte trekk:

  • Surrogati er forbudt i Norge, men ikke ulovlig i utlandet.
  • Surrogatmoren regnes alltid som juridisk mor. For å bli mor må man adoptere.
  • Farskap kan anerkjennes, men prosessen varierer. Er surrogatmoren gift, må farskapet endres, og det krever DNA-analyse.
  • Medmorskap kan ikke fastsettes, adopsjon er nødvendig.
  • Stebarnadopsjon forutsetter at søkeren er gift eller samboer med barnets far.
  • Uten en juridisk foreldre får barnet verken fødselsnummer eller statsborgerskap.

    Surrogati reiser en rekke kompliserte juridiske spørsmål som det kan være krevende å navigere i. Mye er fortsatt uavklart siden surrogati er forbudt i Norge og lovverket bygger opp under forbudet.

    Det pågår både nasjonale og politiske debatter om regulering av surrogati, med fokus på å beskytte surrogatmødre og barn, men samtidig bekjempe ufrivillig barnløshet.

    📞Ta kontakt med Dalan advokatfirma dersom du vurderer surrogati eller trenger bistand til å etablere juridisk foreldreskap. Våre advokater har omfattende erfaring med etablering av foreldreskap og adopsjon og bistår blivende foreldre i å få etablert godkjent foreldreskap.

     

     

     

    Relaterte artikler

    Arv av kryptovaluta Les artikkel
    Skifte, arv og familie|Arv
    Arv av kryptovaluta

    Arv av kryptovaluta følger de vanlige arvereglene, men arvingene må også kunne finne og få tilgang til verdiene. Et testament alene åpner ikke en digital lommebok. I denne […]

    Les mer
    Kan jeg flytte med barnet? Les artikkel
    Skifte, arv og familie|Barnerett
    Kan jeg flytte med barnet?

    Kan jeg flytte med barnet dersom den andre forelderen er uenig? Dette er et spørsmål mange foreldre stiller etter et samlivsbrudd. Det kan være aktuelt å flytte til […]

    Les mer