Hvordan bli juridisk forelder til barn født ved donor?

Barn født med donor innebærer at den som føder barnet får donert enten eggceller eller sædceller fra en donor. I Norge er slik behandling tillat for ufrivillig barnløse heterofile par, der kvinnen mangler befruktningsdyktige egg, og for kvinner som får befruktning med donorsæd gjennom godkjente klinikker.

To kvinner kan etter dagens lovgivning også donere egg til hverandre og få egget befruktet fra godkjent sæd donor. Det er ikke anledning til å velge donor selv, for andre enn heterofile samboene eller gifte par. Andre som ønsker å velge donor selv må reise til utlandet for å inngå donoravtale i et land med mer liberale regler enn Norge. Det er ikke tillatt i Norge med bruk av donor ved surrogati.

Reproduktiv medisin og assistert befruktning reiser komplekse juridiske spørsmål som berører grunnleggende prinsipper om foreldreskap, familierett, personvern og menneskerettigheter.

• Velger man å få donorbehandling i Norge etter de norske reglene, følger det flere rettigheter både for barn og foreldrene.
• Velger man å reise til utlandet for donor- behandling er regelverket mer uklart og det er en mer omstendelig prosess å etablere foreldreskapet og foreldreansvaret, hvor adopsjon kan være et alternativ.

1. Etablering av farskap, morskap og medmorskap ved bruk av donor i Norge

Ved lovlig assister befruktning i Norge reguleres foreldreskap av barneloven.

Morskap:

Det følger av barnelovens § 2 at den som føder barnet regnes som mor til barnet. Dette gjelder selv om barnet blir til ved donor.

Farskap:

Den som er gift med mor, som fødte barnet skal regnes som barnets far etter barneloven §3. Dette gjelder ikke dersom ektefellene var separerte etter løyve eller dom da barnet ble født.

Samboere kan erklære farskapet etter barneloven § 4. For å få godkjent slik erklæring må befruktning ha skjedd ved hjelp av godkjent assistert befruktning og samboeren må ha gitt samtykke til befruktningen. 

Medmor:

En kvinne som samtykker til assistert befruktning av en ektefelle eller samboer ved sæddonasjon, blir medmor til barnet. Dette gjelder kun når befruktningen har skjedd i Norge etter reglene i bioteknologiloven.

Kort sagt: Ved donorbehandling i Norge er rettighetene tydelig regulert. Den som føder barnet er mor, ektefellen er far eller medmor, og begge får automatisk foreldreansvar.

2. Etablering av farskap og medmorskap ved bruk av donor i utlandet

Farskap eller medmorskap som er fastsatt i utlandet kan anerkjennes i Norge.

Ektefeller – «pater est» – regelen
Dersom mor er gift når barnet blir født, gjelder «pater est» – regelen, som innebærer at den som er gift med barnets mor automatisk regnes som barnets far. Farskapet eller medmorskapet anses da å følge direkte av utenlandsk lov. Det er noen færre land som anerkjenner medmorskap enn farskap. Når foreldreskapet anerkjennes automatisk som følge av at foreldrene er gift, må man kun kontakte Skatteetaten hvis ekteskapet er inngått i utlandet og det ikke er direkte registrert i Norge.

Nordiske land – automatisk anerkjennelse

Farskap og medmorskap som er fastsatt ved rettskraftig dom eller erklæring i ett av de nordiske landene anerkjennes automatisk etter avtalen mellom de nordiske landene. Da er det kun nødvendig å kontakte Skatteetaten for å få registrert farskapet eller medmorskapet Norge.

Andre land – søknad om anerkjennelse

Er man ikke gift og man har inngått donoravtalen i andre land enn de nordiske må man søke om at den utenlandske avgjørelsen anerkjennes i Norge.

Man må sende inn utfylt søknad med dokumentasjon fra det utenlandske landet som viser hvordan farskapet ble fastsatt. Slik dokumentasjon kan være farskapserkjennelse, domsavgjørelse eller et relevant forvaltningsvedtak. Om farskapet eller medmorskapet blir godkjent beror på en konkret vurdering.

Rettigheter etter anerkjennelse

Når en avgjørelse om farskap eller medmorskap fra utlandet blir anerkjent i Norge, får faren eller medmoren de samme rettighetene og pliktene som et foreldreskap registrert i Norge.

Dersom foreldreskapet ikke blir godkjent er alternativet for å få rettigheter som forelder for barnet å adoptere barnet, se punkt 7.

3. Folkeregistrering

Barn kan ikke tildeles fødselsnummer eller registreres i Folkeregisteret før gyldig morskap eller farskap er etablert.

• Fødselsattest alene er ikke tilstrekkelig – det kreves underliggende dokumenter som farskapserkjennelse eller domsslutning.
• Skatteetaten håndterer registrering i Folkeregisteret.
• NAV Internasjonalt håndterer anerkjennelse av utenlandsk farskap og medmorskap.

4. Statsborgerskap

Barn får automatisk norsk statsborgerskap hvis mor eller far er norsk statsborger, basert på hvem barneloven definerer som juridiske foreldre, som beskrevet over i punkt 2.

5. Foreldreansvar, bosted og samvær

Foreldre som er registrert som forelder etter barneloven får foreldreansvar for barnet. Foreldreansvaret innebærer ansvar for å gi barnet omsorg og ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Reglene for foreldreansvar, bosted og samvær gjelder tilsvarende for donorbarn, som for andre barn.

Les mer om Foreldreansvar, fast bosted og samvær – hva betyr begrepene.

Ved unnfangelse ved donor i Norge vil begge foreldrene automatisk få foreldreansvar for barnet når foreldreskapet blir etablert som beskrevet i punkt 2. Når det benyttes donor i utlandet må foreldreansvaret registreres i Norge og fordrer at foreldreskapet godkjennes, som beskrevet over i punkt 3.

6. Adopsjon

Foreldre som ikke har godkjent farskap eller medmorskap etter bruk av donor i utlandet kan alternativt søke om stebarnsadopsjon. Ved søknad om stebarnsadopsjon av et barn unnfanget ved donor i utlandet, må adopsjonsmyndigheten vurdere om adopsjonen samlet sett vil være til barnets beste. Barnet vil som regel være lite, og det vil derfor ikke foreligge lang oppfostringstid når myndigheten skal vurdere adopsjonssøknaden. Det kan også være aktuelt med stebarnsadopsjon for ektefelle eller samboer som en donorforelder ikke var samboende eller gift med når hun inngikk avtalen om donor.

Adopsjonsmyndighetene må vurdere om fars ektefelle, samboer eller registrerte partner har et reelt ønske om å oppfostre barnet. I disse tilfellene vil barnet ofte ha behov for to juridiske foreldre, med juridisk tilknytning til begge sine omsorgspersoner under hele oppveksten, som taler for at adopsjon er til barnets beste.

Det er også verdt å merke seg at Adopsjonsutvalget har foreslått en egen regulering av adopsjon ved assosiert befruktning. Adopsjonslovutvalget ville gjennom lovforslaget synliggjøre forskjellen fra vanlig stebarnsadopsjon og stille snevre vilkår for bruk av stebarnsadopsjon etter assistert befruktning. Forslaget ble ikke videreført av departementet.

7. Barnets rett til opplysninger

FNs Barnekonvensjon artikkel 7 slår fast at alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, så langt det er mulig. Denne rettigheten er fulgt opp i bioteknologiloven ved at foreldre som får barn ved hjelp av donor i Norge er forpliktet til å informere barnet.

Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, er forpliktet etter bioteknologiloven §2-7 til å «snart det er tilrådelig» informere barnet om dette.

Barn som har blitt til ved bruk av donor har fra 2021 rett til å få opplyst donors identitet fra de er fylt 15 år. Barn som er født før 2021 har rett på informasjon om donors identitet fra fylte 18 år. Dette skyldes at loven ble endret med virkning fra 1. januar 2021.

Siden desember 2023 har vi hatt et nasjonalt «Egg og sæddonorregister (ESDR). Registrert omfatter barn født etter januar 2025 ved hjelp av donor i Norge.

8. Ofte stilte spørsmål om donor

Hvem regnes som mor når barnet er født med donor?
Etter barneloven § 2 er alltid den som føder barnet som regnes som mor, også når egget kommer fra en donor. Den genetiske moren får ingen juridiske rettigheter.

Kan to kvinner blir juridiske foreldre ved bruk av donor?

Ja. Dersom assistert befruktning skjer i Norge ved godkjent klinikk, og begge har gitt samtykke, blir kvinnens ektefelle eller samboer automatisk medmor ved bioteknologiloven.

Hva skjer hvis donorbehandlingen skjer i utlandet?
Da må foreldreskapet godkjennes i Norge før det får virkning. Søknaden sendes til NAV Internasjonalt, og dokumentasjon fra fødelandet må vedlegges.

Har barnet rett til å vite hvem donoren er?
Ja. Barn født ved donor i Norge etter 1. januar 2021 kan få vite donorens identitet fra fylte 15 år. For barn født tidligere gjelder retten fra fylte 18 år.

Får donoren noen rettigheter eller plikter overfor barnet?

Nei. Donoren har ingen juridiske rettigheter eller plikter overfor barnet. Foreldreskapet tilhører den eller de som har fått behandlingen og samtykket til den.

9. Oppsummering

Donor i korte trekk:

• Den som føder barnet regnes som mor.
• Ektefelle eller samboer kan bli far eller medmor ved godkjent donorbehandling i Norge.
• Ved behandling i utlandet må foreldreskapet godkjennes.
• Adopsjon kan være nødvendig for å få juridisk foreldreskap.
• Barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

Spørsmål om donor reiser en rekke juridiske spørsmål og kompliserte spørsmål, som det kan være krevende å navigere i. Våre advokater har omfattende erfaring med etablering av foreldreskap og adopsjon og bistår blivende foreldre i å få etablert godkjent foreldreskap.

📞Ta gjerne kontakt med oss for vurdering og bistand i din sak.