Laderett i sameier

1. Hva er laderett?

Eierseksjonsloven § 25 a gir alle sameiere en lovbestemt laderett, og denne lovbestemmelsen har forrang fremfor sameiets egne vedtekter. Bestemmelsen innebærer en rett for beboerne til å få tilgang til lading, men sier ikke noe om hvem som skal bære kostnadene.

Det ligger til styrets myndighet å sørge for gjennomføring og fordeling av kostnadene til å oppfylle laderetten, likevel slik at lovens forarbeider gir klare anvisninger på hvordan dette skal gjøres.

Loven skiller mellom to situasjoner:

1. Fast parkeringsplass: En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen.
2. Fellesplasser: En seksjonseier som har rett til å parkere på eierseksjonssameiets eiendom, men uten å disponere egen plass, kan kreve at det blir satt opp ladepunkt.

Når en beboer søker om tilrettelegging for lading, kan styret bare nekte dette dersom det foreligger «saklig grunn». Ettersom det er tale om en rettighet for beboer, vil kostnaden for sameiet i utgangspunktet ikke utgjøre saklig grunn for å nekte. I kommentarene til lovbestemmelsen er det nevnt som eksempel på «saklig grunn» at én ønsker å installere ladestasjon på sameiets regning, men at styret ønsker å avvente fordi de arbeider med en kollektiv løsning for alle, at noen krever å installere ikke-godkjente stasjoner etc.

Dette betyr at beboere har rett til å kreve ladepunkt, men styret kan styre hvordan løsningen gjennomføres.

2. Kostnadsfordelingen

Her kommer det avgjørende skillet som mange styrer overser.

1. De som disponerer fast parkeringsplass, må dekke kostnaden til ladepunktet selv.
2. Fellesplassene tilhører imidlertid sameiet, og disponeres av styret på vegne av sameiet.

Bakgrunnen er at ladepunkt knyttet til privat plass følger den seksjonseieren som har eksklusiv bruksrett, mens infrastruktur er felles.

Kort sagt: Du betaler for ditt eget ladepunkt, men infrastrukturen betales i fellesskap.

3. Infrastruktur vs. ladeboks: En viktig nyanse

Det er én viktig nyanse som styret må være klar over: Forarbeidene oppstiller et skille mellom kostnader til oppgradering av strømnettet, kostnader til infrastruktur og kostnader til selve ladeboksene.

Strømnett og infrastruktur er noe som kommer hele sameiet til gode, og dermed bør dekkes forholdsmessig av alle. I forarbeidene står det klart:

«Kostnadene til ladeinfrastruktur bør då fordelast på dei andelseigarane eller seksjonseigarane som kan ha nytte av at det blir lagt til rette for elbillading. Dette inneber motsetningsvis at departementet ikkje er einig med dei privatpersonane som meiner at dei som ikkje har bil, eller elbil, skal haldast utanfor kostnadsfordelinga. Såframt den enkelte har eller vil kunne få ein rett til å parkere, vil vedkommande ha høve til å gjere seg nytte av tiltaket uavhengig av om den enkelte ønsker eller trenger en ladestasjon til sin bil».

Dette innebærer at det for disse tilfellene ikke skal hensyntas om noen ikke ønsker å benytte seg av lademuligheten. Det faktum at de får muligheten er tilstrekkelig til å kreve at de er med å dekke kostnaden.

Dette betyr at selv beboere uten elbil må være med å betale sin andel, fordi de kan dra nytte av løsningen senere.

4. Hva med vedtektene?

Mange sameier har vedtekter som krever kvalifisert flertall for større endringer. Når det gjelder laderett, er dette annerledes.

Beslutninger som gjelder oppfyllelse av laderetten regnes som styrebeslutning, og kan tas alminnelig flertall. Laderetten er lovpålagt, og vedtekter kan ikke innskrenke den.

I praksis betyr det at styret har myndighet til å fatte vedtak om tiltak for å oppfylle laderetten uten årsmøtevedtak.

5. Hva bør styret gjøre?

Som styreleder eller styremedlem står du altså i en situasjon der:

1. Du må legge til rette for laderett – styret har intet annet valg enn å sikre at den lovbestemte laderetten ivaretas for alle sameierne
2. Men du skal ikke betale for alt – kostnaden skal fordeles slik at den enkelte betaler for egne ladestasjon/boks, men at sameierne skal fordele kostnader til oppgradering av strømnett og infrastruktur likt mellom seg
3. Du har beslutningsmyndighet – fordeling av kostnadene til oppgraderingen ligger til styrets beslutningsmyndighet

Oppsummert: Styret skal legge til rette for laderett, ikke nødvendigvis betale for den.

6. Ofte stilte spørsmål

Hva er laderett i sameier?

Laderett betyr at beboere i sameier og borettslag har lovfestet rett til å få etablert ladepunkt for elbil, jf.eierseksjonsloven § 25 a.

Kan styret nekte en beboer å sette opp ladepunkt?

Bare dersom det foreligger saklig grunn, for eksempel tekniske begrensninger eller pågående arbeid med felles løsning.

Hvem skal betale for ladeanlegg?

Den enkelte dekker sitt eget ladepunkt, mens kostnader til strømnett og infrastruktur fordeles mellom alle sameiere.

Må sameiet oppgradere strømnettet?

Ja, dersom det er nødvendig for å oppfylle laderetten. Kostnaden fordeles mellom de som har eller kan få parkeringsrett.

7. Oppsummering

Laderetten er lovfestet, men den innebærer ikke at sameiet må betale alt. Styret skal legge til rette for lading, men fordele kostnader rettferdig mellom sameierne. Som styreleder eller styremedlem er det ditt ansvar å sørge for begge deler.

Laderett i korte trekk:

• Alle beboere har rett til å få etablert ladepunkt.
• Styret kan bare nekte ved saklig grunn.
• Den enkelte betaler for eget ladepunkt.
• Infrastruktur og strømnett dekkes av fellesskapet.
• Styre har beslutningsmyndigheter, ikke årsmøtet.

📞 Ta kontakt med Dalan Advokatfirma dersom du ønsker juridisk bistand i spørsmål og lading i sameier, kostnadsfordeling eller utforming av vedtekter. Våre advokater har bred erfaring med fast eiendom og sameierrett, og hjelper deg trygt gjennom hele prosessen.