Barnerettsadvokatene i Dalan advokatfirma har omfattende erfaring med bistand i barnevernssaker. Vi bistår gjerne i en tidlig fase for å bidra til å hindre at en barnevernssak eskalerer unødvendig. I saker hvor det av hensyn til barnet er behov for oppfølgning fra barnevernet bistår vi med å sikre at oppfølgningen gjennomføres i samsvar med gjeldene regelverk. Enhver har rett til å la seg bistå av advokat på ethvert trinn i en sak hvor barnevernet er involvert.
Lov om barneverntjenester
Ansvaret og arbeidsoppgavene til barnevernet er regulert av lov om barneverntjenester.
- Det biologiske prinsipp
Barnevernloven bygger på det biologiske prinsipp som betyr at utgangspunktet for loven er at det til barns beste å vokse opp med sine foreldre.
- Minste inngreps prinsipp
Barnevernloven bygger videre på at myndighetene ikke kan sette i verk et strengere tiltak enn nødvendig og alltid velge det som er minst inngripende for foreldrene.
Bekymringsmelding
En barnevernssak starter normalt med at barnevernet mottar en bekymringsmelding.
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding er barnevernet forpliktet til å undersøke meldingen. Barnevernets plikt følger av barnevernloven § 4-2.
Alle som har bekymring for et barn kan sende en bekymringsmelding til barnevernet. En privat person som sender en bekymringsmelding kan velge å være anonym. Offentlige meldere har derimot ikke anledning til å være anonyme.
Offentlige instanser som er bekymret for et barn har meldeplikt når de har grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker.
Undersøkelsessak
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding må barnevernet vurdere om meldingen gir grunnlag for bekymring for et barn. Det følger av barnevernloven § 4-3 første ledd at dersom det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernet, skal barnevernet snarest undersøke forholdet. Dersom barnevernet vurderer at det er grunnlag for å undersøke barnets situasjon har barnevernet en plikt til å opprette undersøkelsessak.
- Hensyn
Ved vurderingen om det skal opprettes undersøkelse må hensynet til privatlivets fred og behovet for å bringe klarhet i forhold av hensyn til ett eller flere barn veies mot hverandre. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at det er viktig å hindre at hensynet til privatlivets fred fører til at barn ikke får nødvendig hjelp fra barneverntjenesten.
- Er bekymringen reell?
Dessverre mottar barnevernet fra tid til annen bekymringsmeldinger som ikke gir grunnlag for reell bekymring for et barn, men som er sendt for å sjikanere foreldrene. Når barnevernet ser at en melding i realiteten er uttrykk for sjikane og ikke en reell bekymring for barn, skal barnevernet henlegge meldingen uten ytterligere tiltak.
- Frister
Barnevernet skal innen en uke fra mottak av bekymringsmeldingen vurdere om de skal opprette en sak for å undersøke meldingen nærmere, eller om det er åpenbart at det ikke er grunnlag for bekymring.
I utgangspunktet skal ikke barnevernet bruke mer enn 3 måneder på å undersøke en bekymringsmelding, men fristen kan utsettes i ytterligere tre måneder dersom særlige grunner tilsier en utsettelse. Vi erfarer at mange undersøkelsessaker i praksis blir forlenget og varer utover 3 måneder og opptil 6 måneder.
- Hvordan undersøke?
Valg av måten en sak skal undersøkes på overlates til barneverntjenesten. Av forarbeidene til bestemmelsen følger det at annet ledd skal bidra til at barneverntjenesten skal gå så varsomt fram som sakens alvor tillater.
- Gangen i en undersøkelse
Normalt starter barnevernet undersøkelsen med å kontakte foreldrene og gjennomgå meldingen med foreldrene. Barnevernet ønsker ofte å komme på hjemmebesøk og de ønsker å innhente informasjon fra aktuelle instanser som skole, barnehage, helsevesen og politi. Barnevernet kan også velge å ha samtaler med barnet.
Utgangspunktet er at foreldrene skal samtykke til hjemmebesøk på forhånd, foreldrene skal gis anledning til å samtykke til at taushetsbelagt informasjon innhentes og de skal varsles om at barnevernet vil snakke med barna. Barnevernet er imidlertid ikke avhengig av foreldrenes samtykke og kan komme på uanmeldte hjemmebesøk, samt innhente taushetsbelagt informasjon selv om foreldrene ikke varsles eller samtykker på forhånd. Dette forutsetter imidlertid at sakens alvor tilsier at hensynet til foreldrenes/privat livets fred må vike av hensyn til å bringe klarhet i bekymring for et barn. Vi erfarer at det ikke alltid foretas grundige nok vurderinger av hvor omfattende undersøkelsen må være av hensyn til barnet.
Barnet har rett til å ha med seg en støtteperson i samtaler med barnevernet. Det samme har foreldrene, enten det er en advokat eller annen støtteperson.
Fire mulige utfall av en barnevernsak
En undersøkelsessak kan resultere i fire ulike utfall:
1. Saken henlegges og avsluttes uten tiltak
Når barneverntjenesten vurderer at det ikke er bekymring for barn som gir grunnlag for iverksettelse av tiltak etter barnevernloven henlegges meldingen og saken avsluttes.
2. Barnevernet iverksetter hjelpetiltak
Når barneverntjenesten vurderer at barnet på grunn av forhold i hjemmet eller av andre grunner har behov for det, iverksette hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4.
Hjelpetiltak kan typisk være veiledning til foreldrene, samarbeidsmøter med foreldre, skole og hjelpeapparatet. Eller tiltak som støttekontakt, fosterhjem m.v.
Ved igangsettelse av hjelpetiltak skal det utarbeides tiltaksplan hvor tiltaket tidsavgrenses og det settes mål for tiltaket. Barneverntjenesten skal løpende vurdere om tiltaket er hensiktsmessig, bør avsluttes, eller erstattes med andre tiltak.
3. Saken henlegges fordi foreldrene nekter å delta på frivillige hjelpetiltak og det foreligger ikke grunnlag for tvangstiltak
Hjelpetiltak forutsetter foreldrenes samtykke. Dersom foreldrene ikke samtykker til tiltakene må derfor barnevernet vurdere om det er grunnlag for tvangstiltak etter barnevernloven. Dersom det ikke foreligger grunnlag for tvangstiltak må barnevernet henlegge meldingen og avslutte saken.
4. Iverksettelse av tvangstiltak
Dersom barnevernet avdekker at det foreligger alvorlige mangler med den omsorgen barnet får i hjemmet kan barnevernet fremme sak for Fylkesnemnda om å overta omsorgen for et barn etter barnevnerloven § 4-12.
Et vedtak om omsorgsovertakelse kan treffes dersom det er nødvendig. Det innebærer at tvangsvedtak ikke skal fattes dersom det kan oppnås tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.
Når barneverntjenesten vil fremme sak om tvangsvedtak har foreldrene krav på advokat som dekkes av fri rettshjelp.
