Ektefeller

Formuesordningen mellom ektefeller reguleres i utgangspunktet av ekteskapslovens regler. Dersom ektefellene ønsker en annen ordning enn den som følger direkte av ekteskapslovens regler må avtaler om dette inngås ved opprettelse av ektepakt for å være gyldig. Hvordan ektefellene innretter seg økonomisk vil kunne ha betydning for disposisjoner under samlivet, fordelingen ved samlivsbrudd og mht arv.

Felleseie er ekteskapslovens normalordning som inntrer automatisk ved ekteskapsinngåelsen. Felleseie legger opp til en likedeling av ektefellenes samlede verdier ved skilsmisse, etter at hver av partene har gjort fradrag for sin gjeld.  At felleseiet skal deles likt har sin bakgrunn i at ektefellene lever i et livsfellesskap hvor det kan ha oppstått et økonomisk avhengighetsforhold og hvor midlene ofte er skapt ved felles innsats.  Disse betraktningene er imidlertid ikke alltid bærekraftige for ektefellenes verdier. Det finnes derfor enkelte felleseiemidler som likevel ikke skal likedeles, henholdsvis skjevdelingsmidler og forloddskrav.

Dersom ektefellene ikke ønsker å følge lovens normalordning, må avtale om dette gjøres i ektepaktsform for å være gyldig. Ektepakt må således opprettes dersom ektefellene ønsker å avtale helt eller delvis særeie i stedet for felleseie. Særeie innebærer at eiendeler skal unntas fra deling, og tilfalle eieren. Videre må ektepakt opprettes dersom ektefellene ønsker å avtale seg bort fra skjevdelingsreglene, gi hverandre gaver av større verdi mv. En ektepakt som oppfyller kravene i loven vil være er bindende for ektefellene selv og deres arvinger

Når ektefeller velger å gå hvert til sitt gjennomføres som regel en fordeling av ektefellens eiendeler (skifteoppgjør). Hver av partene kan kreve skifteoppgjør fra det tidspunkt bevilling til separasjon er gitt.

Det foreligger avtalefrihet når skifte skal gjennomføres. Partene står således fritt til å inngå den avtalen de vil mht fordeling så lenge de er enige. Partene står fritt til å fravike foreliggende ektepakt og ekteskapslovens regler dersom de begge ønsker det, men det er  foreliggende ektepakt og/eller ekteskapslovens regler som blir avgjørende dersom partene ikke blir enige om annet.

Vi anbefaler alltid at gjennomføringen av skifte nedfelles i en avtale, såkalt skifteavtale, slik at man for ettertiden i størst mulig grad kan unngå potensielle krav mot hverandre.

Det er verdiene på tidspunktet ektefellene brøt samlivet (faktisk samlivsbrudd) eller da separasjon innkom til fylkesmannen som skal deles. Dette tidspunktet kalles skjæringstidspunktet.

I forbindelse med delingen av felles verdier er det vanlig at det utarbeides en oversikt over hvilke verdier som foreligger på skjæringstidspunktet. Oversikten inneholder ofte også en oversikt over hvilke eiendeler som overtas av hvem samt hvilke overførsler som finner sted som følge av at gjenstandene fordeles som de gjør. Overtar for eksempel den ene ektefellen boligen, vil vedkommende måtte påregne å utløse den andre ektefellen med et beløp for vedkommende ektefelles eierandel i boligen. Slike oppstillinger omtales gjerne som skifteskisser, og det er relativt vanlig at de utarbeides dersom partene innhenter bistand fra advokat.

Dersom partene ikke blir enige kan ektefellene begjære offentlig skifte, såfremt ektefellene har felleseie (helt eller delvis) som sin formuesordning. Ved særeie vil offentlig skifte i utgangspunktet være avskåret. Ved offentlig skifte er det retten, enten på egenhånd eller ved at det oppnevnes en bobestyrer, som forestår oppgjøret av felleseiet. Det vil som regel avholdes et saksforberedende meklingsmøte der intensjonen er at partene med rettens medvirkning, forsøker å komme til enighet om hele eller deler av skilsmisseoppgjøret. Løses ikke alle forholdene i slikt saksforberedende møte, kan det avholdes oppfølgende møter hos retten eller hos en oppnevnt bobestyrer. Kommer ikke partene til enighet her eller, må saken løses ved såkalt skiftetvist. Dette er i hovedsak et regulært søksmål, men hvor det er enkelte særregler etter skifteloven knyttet til saksforberedelsen og gjennomføringen. Partene kan også velge å anlegge søksmål direkte, altså uten at det begjæres offentlig skifte. Dette er mer aktuelt der uenighetene er mer klargjorte og saken ut fra de konkrete forholdene, ikke er egnet til videre mekling / forliksdiskusjoner.