Det er også store forskjeller på hvilke regler som gjelder for økonomisk planlegging mht død og potensielt samlivsbrudd og for selve det økonomiske oppgjøret mellom partene ved samlivsbrudd etter hvilken samlivsform man velger.
Våre advokater har lang erfaring med rådgivning mht å opprette ryddige og forutsigbare løsninger i forbindelse med inngåelse av samboerskap. Vi har også omfattende erfaring med rådgivning, forhandlinger og rettslige prosesser ved opphør av samboerskap.
Det foreligger ingen alminnelig samboerlov. Formuesforholdet mellom samboere er i stor grad regulert av alminnelige formuerettslige prinsipper. På noen sentrale områder mht samboere har det vokst frem særskilte regler i rettspraksis, f. eks for stiftelse av sameie og vederlagskrav basert på berikelsesprinsipper. Når det er stiftet sameie er det sameieloven som regulerer rettsforholdet mellom samboerene mht sameiegjenstanden. På enkelte områder finnes særskilt lovgivning, den viktigste loven i så henseende er husstandsfellesskapsloven, som ved samboerforholdets opphør kan gi rett til å overta den andre bolig og innbo til markedspris.
I motsetning til det som gjelder for ekteskap, stifter samboere ingen felles formuesordning og det opprettes således intet felleseie.
Samboere kan imidlertid bli sameiere i gjenstander de erverver sammen under samboerskapet, f eks ved ervervelse av felles bolig, hytte, bil, båt osv.
Eierforholdet, inkludert om en eiendel er eneeie eller i sameie, bestemmes ut fra vanlige formuerettslige prinsipper. I første rekke stiftes sameie gjennom avtale, men det suppleres også av de særegne stiftelsesreglene for sameie som er utviklet i rettspraksis for samboerforhold og ekteskap.
Dersom en samboer på indirekte vis har bidratt til ervervet, for eksempel gjennom stell og pass av felles barn eller betaling av forbruksutgifter, kan dette indirekte bidraget etter omstendighetene gi grunnlag for medeiendomsrett.
Det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten – ikke hvem som er registrert som eier i grunnboken eller i andre registre. De formelle eierforholdene, for eksempel tinglysningen, kan imidlertid kaste lys på hva samboerne har avtalt om eierforholdet. En samboeravtale vil kaste lys over det samme.
Vi anbefaler alle våre kunder å opprette samboeravtale da dette skaper oversikt og som regel gjør samboeroppgjøret noe lettere.
Når ektefeller velger å gå hvert til sitt gjennomføres som regel en fordeling av partenes eiendeler.
Det foreligger avtalefrihet ved fordelingen slik at partene i utgangspunktet kan avtale det de vil.
Ved det økonomiske oppgjøret er det vanlig at samboerne først avklarer eierforholdene seg imellom, herunder hvem som eier hva og eierbrøken for eiendeler som er i sameie. Det må videre avklares om et oppgjør i samsvar med eierforholdene skal korrigeres gjennom et vederlagskrav. Deretter må det avklares om eiendeler eid sammen skal selges eller om de skal overtas av én av samboerne. Ved sistnevnte er det naturlig at det innhentes en takst eller verdivurdering.
Det er vår klare anbefaling at det økonomiske oppgjøret nedfelles i en skriftlig avtale. Dette begrenser risikoen for usikkerhet knyttet til hva som er avtalt, det begrenser muligheten for rettslig tvist samt skaper forutberegnelighet slik at det ikke plutselig oppstår et nytt fra fra en tidligere partner. Det skal en del til før slik avtaler tilsidesettes.
Eventuell uenighet og tvist mellom samboere må avgjøres ved ordinære søksmål. Samboere kan ikke, i motsetning til ektefeller med felleseie, begjære offentlig skifte.