Lukk
Hva leter du etter?
Lukk
Kontakt oss




    Aktuelt

    Skilsmisse og samlivsbrudd

    Familie

    Hvilke regler gjelder og når er det aktuelt med advokatbistand?

    Dette er en artikkel skrevet for dem som befinner seg i skilsmisse eller samlivsbrudd og vurderer advokathjelp. Artikkelen går igjennom de reglene som gjelder i slike saker etter ekteskapsloven. Den avklarer spesielle begreper som felleseie, særeie, skjevdeling, ektepakt mv. og søker å klargjøre hva rettsreglene som gjelder for de vanligste konfliktsituasjonene. Til slutt prøver jeg å si noe om når det advokatbistand bør vurderes, og når partene kan klare seg uten dette. Dette skriver jeg om avslutningsvis i artikkelen.

    For de som ønsker bistand kan vi kontaktes pr. chat, e-post eller via vårt kontaktskjema. Min kontaktinformasjon finner du til høyre for artikkelen.

    1. Hvordan deles verdiene ved skilsmisse?

    1.1. Hovedregelen om likedeling ved felleseie

    Hovedregelen ved skilsmisse er at ektefellenes verdier deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ved ekteskapsinngåelsen inntrer nemlig automatisk en formuesordning i form av felleseie. Dette felleseiet opphører ved skilsmisse og samlivsbrudd, og innebærer likedeling av verdier.

    Ekteskapsloven har viktige unntak fra felleseie og likedeling. Unntakene er disse:

    1. Særeie
    2. Skjevdeling
    3. Forloddsrettigheter

    Reglene om felleseie og likedeling gjelder ikke for samboere. Her er hovedregelen at eierforholdet både avgjør hvordan verdiene fordeles og hvem som overtar de ulike eiendelene.

    Mer informasjon:

    1.2. Hva er særeie?

    Ektefeller kan avtale særeie i stedet for felleseie. Særeie innebærer ikke likedeling, men tvert om at hver beholder egne særeieverdier som da holdes utenom delingen. Særeie må enten være avtalt ved ektepakt eller være pålagt av giver eller arvelater.

    Særeie kan omfatte alt ektefellene eier og for fremtiden vil erverve, såkalt fullt særeie. Det kan også omfatte deler, såkalt delvis særeie. Ved delvis særeie må eiendeler som omfattes av særeiet spesifiseres, og det som trer i stedet for dette (såkalt ombytte) blir også særeie.

    I enkelte typer situasjoner er det særlig aktuelt med særeie:

    1. Næringsvirksomhet: Eier ektefellen næringsvirksomhet, vil full likedeling av denne kunne medføre opphør og nedleggelse av virksomheten. Det bør vurderes delvis særeie for aksjene mv.
    2. Gårdsbruk: For gårdsbruk som ektefellen ønsker å drive videre, og som kan være arvet, kan det være praktisk med særeie.
    3. Arvede boliger, hytter eller annen verdifull eiendom: Selv om slike eiendeler ofte kan skjevdeles, vil særeie kunne begrense unødige diskusjoner og begrense risiko for likedeling.

    Fordi særeie kan gi urimelige utslag, åpner ekteskapsloven for visse justeringsregler. En ektefelle som vesentlig har medvirket til å øke verdien av den andres særeie, kan kreve vederlag for dette. Et typisk eksempel er selvbyggerinnsats eller bidrag til oppussing eller gjeldsnedbetaling på eiendom som ligger i særeie.

    En ektepakt som vil virke urimelig overfor en av partene tilsidesettes helt eller delvis. Retten kan også tilkjenne ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, et beløp fra den andre. Terskelen for tilsidesettelse eller tilkjennelse av beløp er høy. Det gjelder også bestemte frister for å bestride ektepakten.

    Mer informasjon:

    1.3. Hva er skjevdeling?

    Verdier som klart kan føres tilbake til arv, gave eller fra før ekteskapet ble inngått, kan kreves holdt utenom delingen som såkalte skjevdelingsverdier. Årsaken er at disse verdiene ikke er skapt ved felles innsats, men tvert om tilflytt ektefellen uavhengig av ekteskapet. Det er da ikke rimelig at disse verdiene deles med den andre.

    Det er ektefellen som krever skjevdeling som må sannsynliggjøre at midlene klart kan tilbakeføres til arv, gave eller til verdier fra før ekteskapet. Det er her også forsterkede beviskrav fordi midlene «klart» må kunne tilbakeføres. I praksis stilles det krav om sporbarhet og skriftlighet.

    Dette kan være vanskeligere å dokumentere i visse situasjoner:

    1. Ombytte av verdier: Opprinnelige eiendeler er solgt (for eksempel tidligere bolig) og salgssummen reinvestert i nye eiendeler.
    2. Sammenblandingstilfeller: Skjevdelingsverdier er sammenblandet med andre verdier, for eksempel ved at arvemidler er innbetalt til en lønnskonto hvor det også har kommet inn andre inntekter.
    3. Næringsvirksomhetstilfeller: Der ektefellen også arbeider i virksomheten kan det være vanskelig å dokumentere hvilken verdistigning som skyldes ektefellens innsats under samlivet og hva som er eieravkastning som eier og aksjonær.

    Skjevdelingsreglene er en verdiregel. Det medfører at det bare vil være den forholdsmessige andelen av verdien som klart kan tilbakeføres, som kan skjevdeles. En konsekvens av dette er at det bare er en forholdsmessig andel av eiendelen som kan skjevdeles.

    Skjevdelingsreglene inneholder tekniske beregningsregler for gjeldsfinansierte eiendeler, inkludert dersom skjevdelingsmidler, for eksempel arv, benyttes for å nedbetale lån. Disse beregningsreglene er fastslått i ulike rettsavgjørelser fra Høyesterett.

    Selv om det er grunnlag for skjevdeling, kan et skjevdelingskrav nedjusteres hvis det vil virke åpenbart urimelig. I motsatt ende kan en ektefelle skjevdele verdier dersom sterke grunner tilsier det, selv om de generelle vilkårene for skjevdeling ikke er oppfylt.

    Skjevdeling er et av de vanligste tvistetemaene i skilsmissesaker. Reglene er delvis kompliserte og tekniske. Det er tilrådelig med bistand fra en advokat som er spesialisert innenfor rettsområdet, og dermed allerede kjenner til reglene. I motsatt fall kan det bli dyrt, og det kan være det begås feil.

    Mer informasjon:

    1.4. Hva er forloddskrav?

    Forloddskrav er en fellesbetegnelse på rettigheter og eiendeler som etter sin art holdes utenom delingen og som er uttrykkelig regulert i ekteskapsloven § 61. Typiske eksempler er smykker, klær, opphavsrettigheter, kårrettigheter, visse erstatningsutbetalinger mv.

    Mer informasjon:

    2. Hvordan fastsettes verdiene?

    Eiendelene fastsettes i utgangspunktet til omsetningsverdien. Ved salg vil salgssummen være avgjørende.

    Dersom en av ektefellene beholder / overtar eiendelen, fastsettes verdien av retten ved såkalt skiftetakst dersom partene ikke blir enige. Retten settes da sammen med fagkyndige meddommere og fastsetter hva den mener vil være markedsverdien for eiendelen. Utgiftene til retten betales i utgangspunktet av begge ektefellene som en bokostnad. Hver av ektefellene må i utgangspunktet betale for egen juridisk bistand.

    For enkelte type eiendeler gjelder spesielle verdsettelsesregler:

    1. Næringsvirksomhet verdsettes til omsetningsverdi, likevel slik at ektefellens såkalte personlige goodwill ikke medregnes. Dersom næringsvirksomheten ikke selges eller avvikles, men beholdes, vil retten enten basere seg på en substansbasert verdsettelse (reell verdi av selskapsbalansen) eller verdien av selskapets kontantstrøm (multiplikator på resultat eller EBITDA, avhengig av situasjonen). Det kan dessuten være aktuelt med fradrag for latent skatt dersom det er nærliggende med salg av eiendelen med påfølgende skatt av realisasjonsgevinst.
    2. For gårdsbruk gjelder spesielle verdsettelsesregler etter odelsloven. Verdien fastslås da basert på påregnelig bruk ut fra forholdene på stedet og som er forenlig med at eiendommen skal utnyttes som landbrukseiendom.

    Mer informasjon:

    3. Hvem overtar de ulike eiendelene?

    Som beskrevet over sier ikke eierforholdene i seg selv noe om hvordan verdiene fordeles.

    Eierforholdet er derimot av betydning for hvem av ektefellene som har rett til å overta de ulike eiendelene mot utløsning av den andre. Det er også av betydning for om eiendelen ikke kan overtas, men må selges.

    Etter ekteskapsloven kan hver ektefelle beholde de eiendeler vedkommende fullt ut eller «for det vesentlige» eier. Ektefellen vil «for det vesentlige» eie en eiendel dersom vedkommende har en ideell eierandel på opp mot 80 %. Dersom ingen av ektefellene eier eiendelen fullt ut eller for det vesentlige, kan hver av ektefellene som hovedregel kreve eiendelen solgt. Salget skjer i utgangspunktet frivillig, men dersom partene ikke kommer til enighet, kan hver part som utgangspunkt kreve tvangssalg ved oppløsning av sameie.

    Det gjelder spesielle regler for bolig som har tjent som felles bolig og innboet som følger med. Disse kan en ektefelle kreve å overta dersom særlige grunner tilsier dette. Det kreves grunner ut over de helt alminnelige for dette, og det skal legges særlig vekt på ektefellenes og barnas behov.

    Mer informasjon:

     

    4. Andre krav?

    4.1. Kan jeg kreve vederlag hvis ektefellen har svekkelse av delingsgrunnlaget?

    Svekker en av ektefellene delingsgrunnlaget (felleseiet) på utilbørlig vis, kan den andre kreve vederlag for denne svekkelsen. Det typiske vil være at verdier forsvinner som følge av økonomisk vanskjøtsel, uforholdsmessig høyt forbruk eller at eiendeler ødelegges. Det kan også dreie seg om unødig gjeldsopptak eller gjeld med uforholdsmessig høy rente. Eksempler på dette er inkassogjeld, forbrukslån og spillegjeld.

    Vederlagskravet blir skjønnsmessig beregnet, likevel slik at den isolerte svekkelsen blir det maksimale den andre kan kreve. Som regel blir beløpet vesentlig lavere enn dette.

    Terskelen for vederlagskrav er forholdsvis høy slik at det kreves sterkt kritikkverdige forhold. Det kritikkverdige må være overfor den andre ektefellen. Det er dermed ikke tilstrekkelig at det påvises at adferden er kritikkverdig generelt sett.

    Mer informasjon:

    4.2. Når er det aktuelt med ektefellebidrag?

    Ved samlivsbrudd eller separasjon opphører også partenes gjensidige plikt til å understøtte hverandre økonomisk, også omtalt som underholdsplikten. Etter omstendighetene kan en ektefelle tilkjennes ektefellebidrag dersom vedkommendes mulighet for et passende underhold er blitt dårligere som følge av omsorg for felles barn eller fordeling av arbeidsoppgaver under ekteskapet. Det kan også tilkjennes bidrag i andre tilfeller dersom det er særlige grunner for dette.

    Det er kun unntaksvis det er aktuelt med bidrag, slik at terskelen for tilkjennelse er forholdsvis høy. Tilkjennes først bidrag vil det som regel være for en begrenset periode og beløpet fastsettes skjønnsmessig basert på bidragsmottakers situasjon og inntektsmuligheter samt bidragspliktiges betalingsmuligheter. Det er ikke slik at en ektefelle kan forvente å opprettholde tilvent levestandard.

    Bidrag tilkjennes som regel som løpende bidrag og for en begrenset periode som sjeldent varer lenger enn tre år. Det kan unntaksvis tilkjennes bidrag i form av engangsbeløp.

    Mer informasjon:

    4.3. Krav under «pro & contra»-oppgjøret og husleiekrav

    Opphør av underholdsplikten gjør at inntekter og utgifter skal fordeles i henhold til eierbrøk. Dersom den ene har lagt ut for utgifter som den andre også er ansvarlig for, skal utleggene refunderes som del av et såkalt «pro & contra»-oppgjør. Eksempler er strømutgifter, fellesutgifter, kommunale avgifter osv. Det samme gjelder inntekter, for eksempel leieinntekter for bolig eid i fellesskap.

    I tillegg er det fastslått i ekteskapsloven at dersom en av ektefellene fortsetter å bo i boligen som ektefellene eier i fellesskap, kan den andre ektefellen kreve husleie for bruken. Krav om husleie må fremsettes (helst skriftlig) og leien skal tilsvare markedsleie.

    5. Når bør jeg engasjere advokat?

    Du bør ikke engasjere advokat med mindre det er økonomisk hensiktsmessig for deg. Juridisk bistand bør derfor begrenses til de situasjoner det er nødvendig, og du bør da vurdere spesialisert bistand.

    5.1. Advokatbistand ved skilsmisse og samlivsbrudd

    Ved samlivsbrudd og skilsmisse, er det spesielt i visse situasjoner hvor det er aktuelt med rådgivning:

    1. Prosessen mangler fremdrift: Advokatbistand kan bidra til fremdrift slik at partene etter hvert blir ferdige. Det kan hende saken bør vinkles på spesielt vis eller det kan være at profesjonell bistand med innsikt i rettsreglene bidrar til at partene finner løsninger.
    2. Du blir møtt med urimelige krav: Dersom du blir møtt med urimelige krav, bør du vurdere juridisk rådgivning. En advokat vil da kunne vurdere holdbarheten i kravet og hvordan du skal møte dette og løse saken fremover.
    3. Ved rettslig prosess: Er du først saksøkt eller står i fare for å bli det, bør du innhente juridisk bistand. Domstolen kan også stille krav om at du engasjerer advokat som del av en rettslig prosess.
    4. Større verdier er involvert: Involverer skiftet større verdier, for eksempel næringsvirksomhet eller verdifull eiendom, bør du vurdere å engasjere advokat.
    5. Skiftet er komplisert: Dersom saken er komplisert, enten fordi jussen er det eller fordi faktum er det, bør du engasjere advokat for å få presentert saken din på riktig måte.

    5.2. Advokatbistand på planleggings- og reguleringsstadiet

    Noe av poenget på planleggingsstadiet er å forhåndsregulere uenighetspunkter slik at risikoen for juridisk konflikt begrenses.

    Det begrenser seg hva som kan forhåndsavtales, fordi partene ikke kan forhåndsavtale et skifteoppgjør. Det er likevel en del du kan gjøre:

    1. Utarbeidelse av ektepakt: Ektepakt bør utarbeides i samråd med advokat. Hvilke løsninger som velges beror også på juridiske vurderinger. Videre kan det være ektepakten bør inngå i et større avtaleverk med testament, fremtidsfullmakt, aksjonæravtale (ved næringsvirksomhet) osv.
    2. Næringsvirksomhet: Driver ektefellene næringsvirksomhet sammen eller hver for seg, bør avtaleverket reflektere disse grunnforutsetningene. Aksjonæravtale bør tilpasses mulig samlivsbrudd, inkludert forhåndsregulere overtakelse, overtakelsespris mv.
    3. Skifteavtale: Dersom partene kommer til enighet om den økonomiske fordelingen, er det hensiktsmessig at denne enigheten reflekteres i en avtale. Banker vil gjerne også kreve dette, for eksempel for låneopptak for utkjøp av bolig. Slike avtaler skriver vi advokater jevnlig.

    Mer informasjon:


    Se bio

    Svein Steinfeld Jervell
    Partner | Advokat

    Ta kontakt her
    Kompetanseområde