Hva er skjevdeling i arveoppgjør?
Mange kjenner til begrepet skjevdeling, men forbinder dette utelukkende med skilsmisseoppgjør. Skjevdeling kommer imidlertid også til anvendelse i arveoppgjøret mellom en gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (herunder særkullsbarn), jf ekteskapsloven § 77.
Hva skjevdeling er, kan du lese nærmere om her, men det ligger også i begrepet: Dette er verdier som ikke skal deles likt med ektefellen, men som man kan holde utenfor delingen og som gir en skjev fordeling.
Skjevdelingsmidler er verdier som har sin opprinnelse fra:
- Midler en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått.
- Arvede midler
- Gave fra andre enn ektefellen
Skjevdelingsbestemmelsen fremgår av ekteskapsloven § 59, hvor det står:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
Eksempel 1:
Dersom du er særkullsbarn, din avdøde mor har giftet seg på nytt, og din mor arvet kr 1 000 000 hun brukte til å kjøpe en fritidsbolig for 15 år siden, som i dag er verdt kr 4 millioner, vil du kunne kreve at hele verdien på kr 4 millioner skal inngå i dødsboet.
(Dersom fritidsboligen hadde vært kjøpt med felleseiemidler med ny mann, ville kun 2 millioner gått inn i dødsboet)
Eksempel 2:
Dersom du er særkullsbarn, og din avdøde mor og hennes nye mann har en felles bolig som er verdt kr 20 millioner, som i sin tid ble kjøpt for kr 6 millioner, hvorav 3 millioner var midler din mor hadde før hun giftet seg med ny mann, og 3 millioner var lånefinansiert av din mor og hennes nye mann, vil du som arving kunne kreve 50% av boligen skjevdelt, hvilket vil si at 75% av verdien av hele boligen vil inngå i dødsboet.
(Hvis boligen var kjøpt med bare felleseiemidler, ville bare 50% av boligen inngå i dødsboet)
Hvordan vil arveoppgjøret mellom særkullsbarna og den gjenlevende ektefellen se ut, og hvordan kommer skjevdelingsregelen inn?
Når det skal foretas et arveoppgjør mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (herunder særkullsbarn), må det foretas noe som kalles et sammensatt skifte, dvs at det først foretas et ektefelleskifte og deretter et arveskifte. Sammensatt skifte innebærer at det først skal skje en deling av avdøde ektefelles formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger før det deretter gjennomføres et arveoppgjør etter avdøde hvor gjenlevende ektefelle vil være en av arvingene.
Et sammensatt skifte vil se ut som følger:
Det er ved første del av det sammensatte skifte, altså ved første punktet over og ved det såkalte «ektefelleskifte» ved det sammensatte skifte, skjevdelingen foretas.
Eksempel 1:
Hvis vi forholder oss til det første eksempelet over, der du som er særkullsbarn kan skjevdele hele verdien av boligen, vil arvefordelingen se slik ut, dersom det ikke er andre verdier i boet:
1. Deling etter ekteskapsloven
Avdødes boslodd Gjenlevende ektefelles boslodd
(100% av verdien av fritidsboligen) (0% av verdien av fritidsboligen)
kr 4 millioner kr 0
2. Deling etter arveloven
¼ arv til ektefellen, dvs 4 millioner:4=1 million
Arv til særkullsbarn 4 millioner-1 millioner=3 millioner Gjenlevende kr 1 million i arv
Eksempel 2:
Hvis vi forholder oss til det andre eksempelet over, der du som er særkullsbarn kan skjevdele 50% av verdien av boligen, vil arvefordelingen se slik ut:
3. Deling etter ekteskapsloven
Avdødes boslodd Gjenlevende ektefelles boslodd
(50% av verdien skjevdeling+25% felleseie) (25% felleseie)
kr 15 millioner kr 5 millioner
4. Deling etter arveloven
¼ arv til ektefellen, dvs 15 mill;4=3,75 mill ¼ arv, dvs kr 3,75
Arv til særkullsbarn 15-3,75= 11, 25 mill Gjenlevende 5 mill+3,75 mill arv=8,75 mill.
Hvem kan kreve skjevdeling i arveoppgjøret?
Både gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (herunder særkullsbarn) kan kreve skjevdeling i arveoppgjøret.
Når kan skjevdeling kreves?
Skjevdeling i arveoppgjør kan kreves av gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger (altså også deg som særkullsbarn) ved arveoppgjøret. Men merk! Dette gjelder imidlertid ikke ved skifte av et uskiftet bo.
Vær således oppmerksom på følgende:
- Dersom du som særkullsbarn samtykker til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo, mister du retten til å kreve skjevdeling.
Her er det imidlertid verdt å merke seg at vi stadig ser eksempler på at dersom særkullsbarna ikke samtykker til at bonusforelderen kan sitte i uskiftet bo, foretar forelderen disposisjoner som reduserer arven til særkullsbarnet ved testament eller overdrar eiendeler til ny ektefelle ved ektepakt for å sikre nye ektefelle, så her gjelder det å tenke seg nøye om, og gå i dialog med ens egen forelder så man ikke risikerer nevnte. Det gjøres oppmerksom på at det f.eks foreligger mulighet til å gi et begrenset samtykke til uskifte, f.eks begrense retten til uskifte til å omfatte eiendeler som ikke vil være gjenstand for skjevdeling.
Arveoppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan være komplisert.
Dersom du har behov for bistand, ta gjerne kontakt på solvang@dalan.no, tlf. 99594707 eller chat.