Den 12. oktober 2017 la Regjeringen frem forslag til statsbudsjettet for 2018. De viktigste forslagene innen skatt og avgift omtales her. Endringene vil hovedsakelig tre i kraft i løpet av 2018.
Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 23 prosent
Skattesatsen på alminnelig inntekt for både personer og selskaper foreslås redusert fra 24 pst. til 23 pst. i tråd med skatteforliket. Det vil si at skatt på netto inntekt minskes. Samtidig økes trinnskatten som erstattet toppskatten i 2016. Trinnskatten er en progressiv skatt på brutto inntekt som blir høyere når inntekten stiger. Økningen slår uheldig ut for dem med store fradrag. Blant annet vil rentefradraget reduseres fra 24 til 23 pst. av renteutgiftene på boliglån.
Marginalskatten for de fleste lønnsmottakerne blir allikevel noe lavere fordi satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Dette utgjør imidlertid ingen store endringer slik at marginalskatten på inntekt forblir omtrent på dagens nivå. For selskaper som omfattes av finansskatten opprettholdes satsen på 25 pst.
Økt skatt på utbytte
Den reduserte skatten på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for aksjonærer som arbeider i eget selskap å utbetale arbeidsinntekt som aksjeutbytte. For å motvirke dette foreslår regjeringen å øke skatten på utbytte mv. ved at oppjusteringsfaktoren på aksjeutbytte og aksjegevinster økes fra 1,24 til 1,33. Følgelig vil den samlede marginalskatten på utbytte og gevinster øke fra 29,76 pst i 2017 til 30,59 pst i 2018.
Tar du eksempelvis ut 1 000 kroner i utbytte i 2018 må du oppjustere beløpet med 1,33 slik at du må skatte av 1 330 kroner. Beløpet skattlegges med 23 pst. som utgjør 305,90 kroner.
Skatteklasse 2 fjernes
Regjeringen foreslår å avvikle skatteklasse 2. Dette vil medføre høyere skatt for ektepar der den ene har lav eller ingen inntekt. Dette skyldes at personfradraget i skatteklasse 2 er høyere enn i skatteklasse 1. Skattlegging i skatteklasse 2 er en fordel der ektefellen med lavest inntekt ikke får utnyttet sitt eget personfradrag fullt ut. I 2017 er personfradraget i skatteklasse 2 kr 78 300 og kr 53 150 i skatteklasse 1.
Økt minstefradrag
Satsen for minstefradrag i lønns- og trygdeinntekt foreslås økt fra 44 pst. til 45 pst. Regjeringen foreslår også å øke maksimalt minstefradrag fra kr 94 750 til kr 97 610.
Pendlerfradrag innstrammes
Fradrag for kost og losji for langtidspendlere strammes inn. Dersom du har mulighet til å lage mat i pendlerboligen din vil du ikke lenger kunne kreve fradrag for kost. Det gis heller ikke fradrag for kost og losji dersom pendlerforholdet varer i over 24 måneder. Dette vil si at det blir dyrere å måtte bo borte på grunn av jobb.
Skatt på Airbnb
For leieforhold under 30 dager vil leieinntekter over 20 000 kr beskattes som kapitalinntekt. Det vil si at utleie gjennom Airbnb og øvrig korttidsutleie blir skattepliktig og mindre lønnsomt. For de som leier ut boligen i over 30 dager vil skattlegging være lik som dagens ordning. Samtidig foreslås et sjablonmessig fradrag for kostnader slik at 85 pst. av inntekten som overstiger kr 10 000 regnes som skattepliktig inntekt og skattlegges med en sats på 23 pst.
Økt aksjerabatt
Verdsettingsrabatten på aksjer økes fra 10 til 20 pst. Det vil si at kun 80 pst. av verdien på aksjeporteføljen medtas i formuesskattegrunnlaget. Fradragsverdien på tilknyttet gjeld reduseres tilsvarende. Utover dette er det ingen endringer i formuesskatten.
Gunstigere skattlegging av opsjoner i nyetablerte selskap
Etter dagens ordning skattlegges opsjoner på innløsningstidspunktet. Denne fordelen anses som skattepliktig lønn og etterfølgende verdiøkning av aksjen skattlegges som aksjegevinst. I 2018 er det foreslått at opsjoner først skal beskattes ved salg av aksjen og ikke ved innløsning av opsjonen. Dette er et tiltak for å rekruttere dyktige medarbeidere i oppstartsfasen for små bedrifter. Samtidig er det oppstilt strenge vilkår for å omfattes av ordningen og den vil derfor kun komme de minste oppstartsfirmaene til gode. Vilkårene knytter seg blant annet til lengden og omfanget på ansettelsesforholdet, levetiden til selskapet og den ansattes eierandel i selskapet.
«Tesla-avgiften» og el-biler
Alle el-biler er etter dagens ordning fritatt for engangsavgift. Regjeringen foreslår nå å innføre en ny engangsavgift på de tyngste el-bilene. Avgiften vil beregnes etter vekt og vil hovedsakelig ramme de tyngste bilene som Tesla.
Regjeringen forslår også å oppheve skattefordelen for el-biler som brukes som firmabil. Etter dagens ordning gis det en verdsettelsesrabatt på 50 pst. i beregningsgrunnlaget for skattepliktig inntekt. Forslaget medfører en stor skatteøkning for de som bruker el-bil som firmabil.
Fondskonto
Beskatningen av investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) foreslås endret for å sikre lik beskatning uavhengig av hvilken aksjespareløsning du velger. Investeringer i aksjer gjennom fondskonto skal likestilles med investering i verdipapirfond i de tilfeller forsikringselementet er lite. Dette er fordi slike investeringer er tilnærmet lik en aksjeinvestering.
Aksjesparekonto
Sparing gjennom aksjesparekonto medfører at du først betaler skatt når du tar ut gevinsten fra kontoen. Det betyr at gevinst på aksjer eller fond er skattefritt så lenge de står på kontoen. Dette gjør det mulig å reinvestere dem uten å måtte betale skatt på realisasjonstidspunktet.
Denne ordningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, og trådte i kraft fra 1. september 2017. Det ble samtidig innført overgangsregler hvor aksjer og fondsandeler kunne overføres til aksjesparekontoen skattefritt. Denne perioden er nå forlenget til 2018.
Lettelse i eiendomsskatt på verk og bruk
Regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i næringseiendom kategorisert som «verk og bruk» i den grad de anses som integrert i anlegget. Endringen medfører at flere av de aktuelle anleggene må takseres på nytt. Regelendringen gir industrien en stor skattelette og et tilsvarende stort inntektstap for kommunene. Skattefritaket vil først ha virkning fra 2019 med overgangsregler i en femårsperiode.
Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning og ved senere økninger
Maksimal eiendomsskatt i innføringsåret foreslås redusert fra 2 til 1 promille. Ved senere økninger vil eiendomsskattesatsen maksimalt kunne økes med 1 promille hvert år og ikke 2 promille som etter dagens ordning. Dette medfører at det vil ta lengre tid før eiendomsskattesatsen vil nå maksimalsatsen på 7 promille per år.
Justeringer i konsernbidragsreglene
Vilkåret for giverselskapets rett til fradrag for konsernbidrag er at mottakeren er skattepliktig i Norge. Dette medfører at giverselskapet taper sin fradragsrett for konsernbidrag ytt til et utenlandsk selskap som etter opphør av skatteplikt til Norge fremdeles har et fremførbart underskudd.
Departementet foreslår derfor å endre reglene slik at fradragsretten vil bero på mottakerselskapets adgang til å fremføre underskudd. Dette gir giverselskapet skattemessig fradrag og mottakerselskapet tilsvarende redusert fremførbart underskudd uavhengig av mottakers historiske skatteplikt til Norge. Reglene er begrenset til selskaper hjemmehørende i EØS.
Økning av den laveste satsen på merverdiavgift
Merverdiavgift med den laveste satsen på 10 pst. økes til 12 pst. Det vil si at det blir høyere kringkastingsavgift og dyrere å dra på blant annet kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer. Det vil også bli dyrere å ta kollektivtransport som buss, trikk og tog mv.