Straffbare handlinger på fritiden som avskjeds- og oppsigelsesgrunn

Dersom arbeidstaker begår en straffbar handling på fritiden, vil det kunne oppstå en situasjon hvor arbeidsgiver ikke lenger har den nødvendige tillit til å opprettholde arbeidsforholdet.

Problemstillingens aktualitet bygger på erfaringer Dalan advokatfirma har hatt med slike saker, og vi opplever ofte at det er stor uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når det kommer til arbeidstakers handlefrihet på fritiden.

Hvilke straffbare handlinger på fritiden som kan gi grunnlag for oppsigelse og avskjed må vurderes konkret. Terskelen for oppsigelse er høy, og ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers uakseptable opptreden på fritiden stilles det «særlig strenge krav», jf. Rt-2009-685. Denne uttalelsen har blitt fulgt opp i senere rettspraksis i saker som knytter seg til straffbare handlinger på fritiden.

Det er flere sentrale momenter som går igjen i rettspraksis i vurderingen av om arbeidsgiver i slike tilfeller kan reagere med oppsigelse eller avskjed:

• Handlingens alvorlighetsgrad
• Sammenhengen mellom den straffbare handlingen og stillingen
• Om arbeidstakers stilling stiller særlige krav til tillit
• Om den straffbare handlingen er begått mot en kollega
• Hvor hardt arbeidstaker rammes ved oppsigelse eller avskjed

Handlingens alvorlighetsgrad  

Det straffbare forholdets alvorlighetsgrad er i seg selv et tungtveiende argument for at det foreligger tillitsbrudd. I Rt-1988-644 ble en håndverker avskjediget begrunnet i at han tidligere var dømt for voldtekt. Forholdet resulterte i ubetinget fengsel i ett år og 5 måneder. Det ble særlig trukket frem den frykt og utrygghet beboerne, særlig husmødrene, i stor grad ville føle dersom håndverkeren fikk fortsette i stillingen.

Avgjørelsen illustrerer at en generell frykt fra kunder/brukere kan være tilstrekkelig ved svært alvorlige straffbare handlinger på fritiden uten tilknytning til arbeidsforholdet.

Sammenhengen mellom den straffbare handlingen og stillingen

En nær sammenheng mellom den straffbare handlingen og stillingen kan være uforenelig med den stillingen arbeidstaker innehar gjennom arbeidsforholdet.

Et eksempel fra rettspraksis er LH-2013-9562. Arbeidstakers stilling som ambulansesjåfør var ikke forenelig med gjentatte trafikklovbrudd. Det ene forholdet medførte tap av førerretten i 11 måneder.

Retten fremhevet at trafikklovbruddene samlet sett ga uttrykk for mangelfulle holdninger nødvendige i stillingen som ambulansesjåfør, hvor trafikksikkerhet fremstår helt sentralt for tilliten. Avskjeden ble opprettholdt.

Avgjørelsen illustrerer at selv om vegtrafikkforseelser som regel straffes med bøter og generelt anses mindre alvorlig, kan det foreligge gyldig oppsigelse eller avskjed når det er en nær sammenheng mellom den straffbare handlingen og arbeidsoppgavene vedkommende er satt til å utføre.

Stilling med særlig krav til tillit

Selv om forholdets alvorlighetsgrad er et viktig utgangspunkt for om arbeidsgiver ikke lenger har den nødvendige tilliten, legger domstolen betydelig vekt på stillingen når den er særlig betrodd og/eller avhengig av stor grad av tillit fra arbeidsgiver, kundekretsen og samfunnet.

Et illustrerende eksempel er Rt-2008-135. Høyesterett kom enstemmig frem til at det forelå gyldig oppsigelse av tollaspirant i prøvetiden begrunnet i promillekjøring på fritiden. Vedkommende hadde en promille på 0.5, og forholdet lå i nedre sjikt av promilleovertredelser. Avgjørende for retten var likevel at forholdet ikke var forenelig med de særlige krav til skikkethet som fulgte av stillingen.

Andre eksempler på stillinger hvor rettspraksis har oppstilt særskilte krav til stillingen er bl.a. ansatte i politivesenet, brannvesenet, skoler, vaktvirksomhet, yrkessjåfør og lege.

En fellesnevner som går igjen i disse avgjørelsene er at krav om plettfri vandel, omsorgsrolle overfor sårbare grupper og brudd på f.eks. interne etiske retningslinjer kan gi arbeidsgiver et plausibelt grunnlag til å bringe arbeidsforholdet til opphør.

Manglende respekt for lover og regler kan i slike yrker medføre at mindre alvorlige straffbare handlinger også vil kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Straffbare handlinger begått mot andre ansatte på fritiden

Et arbeidsforhold medfører en plikt for arbeidstaker til å opptre anstendig overfor kollegaer. Et slik krav gjelder også utenfor arbeidstiden, og må ses i sammenheng med lojalitetspliktens rekkevidde – som også stiller visse krav til atferd overfor kollegaer på fritiden.

Det kan utledes fra rettspraksis at det skal mindre til for å avslutte arbeidsforholdet når en kollega er fornærmet av handlingen. Skillet mellom arbeidstid og fritid fremstår i slike tilfeller av underordnet betydning fordi det foreligger en nær tilknytning mellom handlingen og arbeidsplassen.

Et tilfelle der den straffbare handlingen medførte et dårlig arbeidsmiljø, er LA-2004-8128. En arbeidstaker hadde opptrådt trakasserende overfor en kollega på bedriftens parkeringsplass og privat. Retten kom frem til at arbeidsgivers plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø veide tyngre enn arbeidstakers interesser i å opprettholde arbeidsforholdet.

I LG-2017-131500 kom retten frem til motsatt resultat. Arbeidstaker oppsøkte en kollega i hans private hjem og utøvde vold, samt fremsatte trusler på bakgrunn av en intern konflikt. Til tross for handlingens alvorlighetsgrad, ble det vektlagt at arbeidstakeren var vel ansett blant kollegaer, i tillegg til at handlingen var foranlediget av den overordnede fornærmede kollegas atferd.

Domstolens økende vektlegging av hvor hardt arbeidstaker rammes

Det kan videre utledes fra rettspraksis at domstolen også i saker som omhandler straffbare forhold på fritiden vektlegger subjektive forhold hos arbeidstaker, herunder hvor hardt arbeidstaker vil rammes ved en oppsigelse eller avskjed. I Rt-2009-685 kom Høyesterett frem til at fylkeskommunens oppsigelse av en webredaktør, som følge av seksuallovbrudd mot mindreårig, var usaklig. Førstvoterende uttalte:

«Spørsmålet er om det etter en samlet avveining av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør.»

Rimelighetsmomentenes sentrale rolle for straffbare handlinger på fritiden tilsvarer stillingsvernsreglene for øvrig, hvor interesseavveiningen mellom arbeidsgivers behov for avslutning av arbeidsforholdet veies opp mot arbeidstakers behov for fortsatt arbeid og hvor mange forhold skal hensyntas.

Et ytterligere illustrerende eksempel finner vi i en tingrettsavgjørelse fra 2018. En hjelpepleier ble avskjediget på bakgrunn av vold og trusler mot offentlige tjenestemenn etter en fuktig kveld på byen. Retten fremhevet at oppsigelse ville skapt betydelige utfordringer for hjelpepleieren til å benytte sin kompetanse utenfor sykehuset. Det ble videre understreket at det var her hun hadde «funnet sin plass». Konsekvensene oppsigelse kunne få for hjelpepleieren ble dermed avgjørende for flertallets konklusjon.

En slik vektlegging av hvor hardt arbeidstaker rammes, som redegjort for ovenfor, styrker arbeidstakers vern nettopp fordi den tilskriver arbeidsgiver et ytterligere risikoaspekt for å nå frem i avskjeds- og oppsigelssaker i relasjon til straffbare handlinger på fritiden.

Oppsummering

Det finnes ingen klar fasit for hvilke straffbare handlinger på fritiden som kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Domstolene går svært konkret til verks og individuelle forhold hos arbeidstaker varierer fra sak til sak.

Det må imidlertid ut fra rettspraksis kunne legges til grunn at det foreligger en høy terskel for oppsigelse, og at denne i særlig grad blir utfordret når det trekkes inn straffbare forhold på fritiden. Ut fra Høyesterett sitt standpunkt inntatt i Rt-2009-685 skal det mye til for at forhold utført i den private sfære skal få direkte konsekvenser for arbeidsforholdet. Dette stiller seg imidlertid annerledes for svært alvorlige straffbare handlinger, samt stillinger hvor det stilles særlig høye krav til tillit, enten pga. virksomhetens samfunnsmessige rolle, eller av hensyn til virksomhetens renommé.