Styreansvar i konsern og single purpose-selskaper (SPV) – slik vurderer du om krav kan fremmes

Et single purpose-selskap (SPV) er et selskap opprettet for ett bestemt prosjekt – typisk et eiendomsprosjekt, et investeringsprosjekt eller et driftsselskap som er isolert i konsernstrukturen. Når prosjektet mislykkes og selskapet mangler egenkapital, inntjening eller likviditet, settes styrets handleplikt og vurderingsevne på spissen.

1. Grunnlaget for krav om styreansvar – slik vurderes ansvaret

Styreansvar oppstår når ledelsen har handlet uforsvarlig og påført selskapet, aksjonærer eller kreditorer tap.

Etter aksjeloven § 17-1 kan både styremedlemmer, daglig leder og andre med faktisk innflytelse over selskapets beslutninger bli personlig erstatningsansvarlige dersom tapet skyldes forsett eller uaktsomhet.

Bestemmelsen gjelder altså ikke bare dem som formelt sitter i styret, men også personer som i praksis har hatt styrings- eller kontrollfunksjon.

Typiske situasjoner som kan gi grunnlag for ansvar:

1. Fortsatt drift etter at egenkapitalen var tapt – § 3-5
2. Ulovlige konsernbidrag, lån eller utdelinger – §§ 3-9, 8-1, 8-7
3. Manglende tilsyn med økonomi og risiko – §§ 6-12, 6-13
4. Uriktige eller misvisende opplysninger til kreditorer, revisor eller investorer
5. Manglende styreprotokoll eller dokumentasjon – § 6-29
6. Unnlatt oppbud eller forsinket insolvenshåndtering – § 3-5 jf. konkursloven

💬 Advokattips:
Styret bør dokumentere alle vurderinger om kapital og risiko – også når konklusjonen er at videre drift anses forsvarlig. Et kort notat i styreprotokollen kan bli avgjørende hvis krav reises i ettertid.

📚 Les mer

Les våre mer detaljerte artikler om grunnlagene for styreansvar:

• Styreansvar – om styreleder og øvrige styremedlemmers erstatningsansvar
• Daglig leders erstatningsansvar – når kan daglig leder holdes personlig ansvarlig?
• Personlig ansvar i selskapsforhold
• Styreansvaret utvides – CEO dømt til å betale 5 millioner

2. Hvem kan kravet rettes mot?

Et krav om styreansvar kan rettes mot flere ulike roller, avhengig av hvem som har medvirket til den uforsvarlige driften eller disposisjonen. Ansvar kan også være solidarisk.

Krav kan rettes mot:

1. Styremedlemmer – for beslutninger eller unnlatelser i styreperioden
2. Styrets leder – har et særskilt ansvar for å følge opp styrets arbeid og sikre at handleplikten vurderes
3. Daglig leder – ansvar etter § 17-1 dersom vedkommende har medvirket til uforsvarlige disposisjoner eller unnlatt å informere styret
4. Faktisk leder / reell beslutningstaker – personer uten formell rolle som likevel styrer virksomheten i praksis
5. Morselskap / konsernledelse – dersom selskapet instruerer datterselskapet i strid med dets egne interesser (relevant ved § 3-9, § 6-16 og ulovlige utdelinger)

💬 Advokattips:

Når du vurderer krav om ansvar, bør du alltid kartlegge alle som faktisk har påvirket beslutningene – ikke bare dem som formelt har styreverv. Ansvar kan gjøres gjeldende mot flere samtidig, og intern regress oppstår først senere

3. Første steg – kartlegg fakta og sikre dokumentasjon

For å vurdere om styret har opptrådt uforsvarlig, må du sikre et godt faktagrunnlag. Dokumentasjonen kan innhentes både fra offentlige registre, selskapet selv og – hvis det er åpnet konkurs – bobestyrer.

Dette bør du vurdere å innhente:

3.1 Fra offentlige registre:

1. Regnskaper og noter (Brønnøysund)
2. Oversikt over ansatte og endringer (NAV Aa-register)
3. Roller, konsernstruktur og registrerte avtaler (Brønnøysundregistrene)
4. Pantelister og sikkerhetsstillelser (Løsøreregisteret og Kartverkets grunnbok)

3.2 Fra selskapet (før konkurs)

• Styreprotokoller
• Perioderegnskaper og likviditetsoversikter
• Budsjetter og kapitalplaner
• Konserninterne avtaler (fullmakter, management avtaler, kostnadsfordeling)
• Arbeidsavtaler, innleieavtaler og eventuelle oppsigelser
• Dokumentasjon på overføring av ansatte, kunder eller kontrakter (virksomhetsoverdragelse, interne flyttinger)

💬 Advokattips:

Før konkurs har selskapet ingen generell plikt til å utlevere dette, men manglende åpenhet kan tale mot styret i en senere ansvarsvurdering. Dokumentasjonen kan også kreves fremlagt i en senere rettslig prosess – for eksempel gjennom begjæring om bevistilgang, bevisopptak eller provokasjon etter tvisteloven.

3.3 Fra bobestyrer (ved konkurs)

Hvis selskapet er konkurs, har bobestyrer full tilgang til regnskapsmaterialet og tidligere ledelse har medvirkningsplikt.

Be konkret om:

• Regnskapsmateriale og bilag
• Transaksjonsoversikter (interne lån, konsernbidrag, management fees, utbytte)
• Korrespondanse med revisor eller konsernledelse
• Avtaler som gjelder verdioverføringer (overføring av kontrakter, ansatte, drift)

Etter aksjeloven §§ 3-8 og 3-9 skal avtaler mellom selskapet og nærstående – og særlig avtaler mellom konsernselskaper – være forsvarlige, skriftlige og bygget på vanlige forretningsmessige vilkår. Mangel på skriftlige avtaler, uklare fullmakter eller urimelig fordeling av risiko og vederlag er ofte sentrale momenter i både omstøtelse og styreansvarssaker.

Derfor er det viktig å be om all dokumentasjon knyttet til konserninterne avtaler, fullmakter, prisingsmodeller og flytting av ansatte, kunder og kontrakter.

🔍 Kort sagt

Dette er kjernedokumentasjonen som avslører om konsernselskapene har flyttet verdier ut av driftsselskapet – og om styret har oppfylt handleplikten.

💬 Advokattips:
Jo mer spesifikk du er i forespørslene (årstall, selskaper, transaksjonstyper), jo lettere får du det du faktisk trenger — og jo sterkere står grunnlaget for et eventuelt krav.

4. Neste steg – vurder verdiforskyvninger og styrets beslutninger

Når dokumentasjonen er innhentet, bør du undersøke om verdier er flyttet ut av selskapet på en måte som kan ha skadet kreditorer eller aksjonærer. I konsern og single purpose-selskaper skjer dette ofte gjennom interne transaksjoner, fakturering, fullmakter eller overføringer av ansatte og kontrakter.

4.1 Typiske situasjoner som kan gi grunnlag for styreansvar

• Fakturering i andre konsernselskaper for arbeid utført i driftsselskapet
• Overføring av ansatte, kunder eller kontrakter uten reelt vederlag
• Management fees og intern fakturering som ikke står i forhold til tjenestene
• Interne lån eller konsernbidrag uten forsvarlig grunnlag (§§ 3-8 og 3-9)
• Utdelinger eller utbetalinger i strid med kravet til forsvarlig egenkapital (§ 3-4) eller reglene om utdelinger / utbytte (§ 8-1)
• Overføring av eiendeler eller verdier til underpris

Disse disposisjonene kan svekke selskapet – og hvis styret har godkjent dem uten forsvarlig vurdering, kan det gi grunnlag for ansvar etter § 17-1.

4.2 Slik vurderer du om styret har handlet forsvarlig

Når du har identifisert mulige verdiforskyvninger, vurder følgende:

• Var disposisjonen forretningsmessig begrunnet?
  Ikke bare formelt, men reelt. “Konsenrutine” er ikke nok.
• Ble avtalen dokumentert?
  Manglende skriftlighet ved konserninterne transaksjoner er et svakhetstegn (§ 3-9).
• Vurderte styret kapital og likviditet før beslutningen?
  Brudd på handleplikten (§ 3-5) er et klassisk ansvarspunkt.
• Ble risiko og verdier flyttet ut av driftsselskapet?
  Særlig aktuelt i SPV-strukturer.
• Fulgte styret instrukser fra konsernet uten egen vurdering?
  «Instrukslinje-ansvar» er en gjenganger.
• Ble beslutningen ført i styreprotokollen?
  Fravær av protokoll er i seg selv et bevis på svikt.

Dette gir deg et klart bilde av om styret har utvist den aktsomheten loven krever.

4.3. Konkurs og omstøtelse som støttevurdering

Ved konkurs vil boet vurdere om enkelte transaksjoner kan omstøtes etter dekningsloven. For konsernstrukturer er de mest praktiske grunnlagene:

• utilbørlige disposisjoner (§ 5-2 og § 5-3)
• gaver eller overføringer uten reelt vederlag (§ 5-5)
• sikkerhetsstillelse for eldre gjeld (§ 5-7)
• ekstraordinære betalinger (§ 5-9)

Omstøtelsesvurderingen gir samtidig et tydelig bevisbilde for styreansvar – særlig når det gjelder tidslinje, beslutningsgrunnlag, verdiforskyvninger og styrets rolle i transaksjonene.

💬 Advokattips:
Be bobestyrer om kopi av boets vurdering av omstøtelse – ofte finnes det analyser som støtter ansvarsspørsmålet, selv om boet ikke forfølger kravet selv.

5. Hvem kan du rette krav om styreansvar mot i konsern og single purpose-selskaper?

Når du har identifisert hvilke personer som kan være ansvarlige (styret, daglig leder, aksjonær med innflytelse, morselskap eller reell beslutningstaker), må du vurdere om vilkårene for ansvar etter § 17-1 er oppfylt.
Vurderingen består av tre hovedelementer: uaktsomhet, årsakssammenheng og økonomisk tap.

Dette gjelder uavhengig av om personen har formell rolle eller faktisk innflytelse.

5.1 Har vedkommende opptrådt uaktsomt eller forsettlig?

Ansvar kan oppstå for alle som har påvirket beslutningene:

• Styremedlemmer / styreleder: unnlatelser, passivitet eller svake vurderinger
• Daglig leder: gjennomføring av transaksjoner uten forsvarlig vurdering
• Aksjonær / hovedeier: instruksjon av styret eller styring av transaksjoner
• Prosjektleder / “faktisk leder”: når vedkommende realstyrer selskapet
• Morselskapet / konsernledelse: hvis datterselskapet bare følger ordre

Du vurderer uaktsomhet ved å se på:

• om vedkommende hadde tilgang til nødvendig informasjon
• om risiko, kapital og likviditet ble vurdert fortløpende
• om konserninterne avtaler ble dokumentert og vurdert (§§ 3-8 og 3-9)
• om disposisjonene var forretningsmessige
• om beslutningen var påvirket av konserninteresser fremfor selskapets egne
• om roller var sammenblandet (styreleder i SPV, daglig leder i mor, mv.)

Nøkkelspørsmålet: Ville en normalt forstandig person i samme rolle handlet annerledes?

5.2. Er det årsakssammenheng mellom handlingen og tapet?

Her vurderer du om tapet ville vært redusert eller unngått dersom vedkommende hadde handlet forsvarlig.

Viktige momenter i konsern/SPV:

• tidspunktet for verdiforskyvninger
• om alternative, forsvarlige tiltak ville bevart verdiene
• om konserninstrukser førte til beslutninger som skadet selskapet
• om drift ble opprettholdt for lenge
• om kreditorene ble påført økt tap fordi tiltak uteble

5.3. Har det oppstått et økonomisk tap?

Tap kan ramme flere:

• selskapet (verdiforringelse, underprisoverføringer)
• kreditorer (tap ved konkurs)
• aksjonærer (ulovlige utdelinger, tynning av verdier)

Dokumenter tapet ved bruk av:

• transaksjonsoversikter
• ledelsesprotokoller
• regnskap og tidslinje
• sammenligninger før/etter disposisjonene
• avtaler mellom konsernselskaper

💬 Advokattips:

Lag en matrise med:
(1) hvem tok beslutningen → (2) hvilken rolle hadde vedkommende → (3) hvilken disposisjon ble gjort → (4) økonomisk effekt.

Dette avdekker ansvar raskere enn å vurdere styret isolert.

6. Hvordan fremmer du krav om styreansvar i praksis?

Når du har kartlagt fakta, vurdert verdiforskyvninger og analysert vilkårene for ansvar, kan du gå videre til å fremme kravet.
Prosessen er relativt lik enten kravet rettes mot styret, daglig leder, hovedeier eller morselskap.

Her er de viktigste stegene.

6.1  Send et kravbrev – klart, dokumentert og målrettet

Kravbrevet bør:

• identifisere hvilken disposisjon du mener er ansvarsbetingende
• beskrive hvilken rolle mottakeren hadde (styre, faktisk leder, konsernledelse osv.)
• vise til dokumentasjon (vedlegg, tidslinje, regnskap, transaksjoner)
• angi hvilket tap som er oppstått
• henvise til § 17-1 og relevante bestemmelser (§ 3-5, §§ 3-8/3-9, § 8-1 osv.)
• be om tilbakemelding innen en konkret frist

Kravbrevet fungerer også som viktig dokumentasjon ved senere søksmål.

💬 Advokattips:
Vær konkret, men ikke overforbruk jussen. Det viktigste er en klar faktabeskrivelse og en ryddig årsakskjede.

6.2 Innhent og vurder styreansvarsforsikring

Flere  selskaper har styreansvarsforsikring. Når et krav rettes mot styremedlemmer eller andre ledere, vil de normalt selv varsle forsikringsselskapet, som ofte blir en sentral aktør i saken.

For deg som fremmer kravet er det nyttig å vite at:

• forsikringsselskapet kan bli den reelle betaleren
• forsikringsselskapet vil be om dokumentasjon og vurderinger
• dialogen ofte går både mot selskapet, styremedlemmet og forsikringsselskapet

Du trenger ikke selv å undersøke forsikringsvilkår eller poliser.
Dette håndteres av de ansvarlige eller deres advokat.

💬 Advokattips:
Når forsikringsselskapet kobles inn, kan sjansen øke for en strukturert prosess og eventuelle forhandlinger.

6.3 Dialog eller forhandlinger

I mange saker kan deler av kravet løses gjennom:

• samtale med styret
• dialog med morselskap
• oppgjørsforhandlinger med forsikring
• regressavklaringer internt mellom ansvarlige

Særlig i konsern kan morselskapet ha interesse i en utenomrettslig løsning.

6.4 Vurder foreldelse

Krav om styreansvar foreldes normalt etter:

• 3 år fra du fikk (eller burde fått) kunnskap om kravet
• maks 10 år fra handlingen/unnlatelsen (absolutt frist)

I konsernsaker kan “kunnskapstidspunktet” bli komplisert — spesielt der konsernet har skjult transaksjoner eller hatt uklare interne roller.

💬 Advokattips:
Noter datoer fortløpende. Feil vurdering av foreldelse er en av de vanligste fallgruvene i styreansvarssaker.

7.Rettslig prosess – når dialog ikke fører frem

Dersom saken ikke løses, går veien normalt videre til:

1. Forliksrådet – hvis styremedlemmer mv. ikke er representert av advokat
2. Tingretten – i praksis de fleste styreansvarssaker

I søksmål er dette avgjørende bevis:

• tidslinje over disposisjonene
• kapital- og likviditetsvurderinger
• styreprotokoller
• transaksjonsspor (management-fees, lån, utdelinger, overføringer)
• dokumentasjon på konserninstruks eller reell beslutningsmakt

8. Oppsummering – slik går du frem

Her er en kort og mobilvennlig oppsummering:

1. Kartlegg fakta – hent dokumentasjon fra selskaper, registre og boet
2. Identifiser verdiforskyvninger – særlig interne konserntransaksjoner
3. Vurder ansvarlige personer – styret, daglig leder, konsern, faktisk leder
4. Analyser vilkårene i § 17-1 – uaktsomhet, årsakssammenheng og tap
5. Formuler krav – klart, dokumentert og målrettet
6. Varsle forsikring – dekning kan være sentral
7. Avklar foreldelse – viktig i transaksjonstunge konsern
8. Vurder søksmål – når dialog ikke fører fram

9. Trenger du hjelp?

Artikkelen er skrevet basert på vår erfaring fra slike saker. Vi bistår jevnlig med vurdering og gjennomføring av styreansvarskrav, særlig i konsern og SPV-strukturer.

Kontakt:
📧 jervell@dalan.no
📧 post@dalan.no
💬 Kontaktskjema eller chatfunksjon på dalan.no