Ugyldig ektepakt i arveoppgjør

Ovennevnte har vært scenario ved flere saker jeg har jobbet med den siste tiden. Jeg ser i økende grad saker hvor den avdøde har overført store verdier ved ektepakt til ny ektefelle, og det er så å si ingenting eller lite arv igjen til særkullsbarna til avdøde.

Her er det verdt å merke seg at ektepakten vil kunne være helt eller delvis ugyldig. Eiendelene som er overført den nye ektefellen vil da tilhøre dødsboet, og særkullsbarna vil få sin rettmessige arv.

Fagterminologisk kaller vi problemstillingen: Grensen mellom livs- og dødsdispososisjoner.

1. Vurderingstemaet: Har overføringen hatt realitet mens avdøde levde?

Har ikke overføringene som har skjedd i ektepakten hatt noen betydning for avdøde mens han levde, vil de ofte anses som ugyldige.

Vurderingstemaet for om overføringene i ektepakten er gyldige, er om overføringene var ment å ha eller har hatt noen realitet for avdøde mens han levde.

I de tre siste sakene jeg har hatt det siste halve året om dette temaet var samtlige ektepakter opprettet av advokat. Samtlige er satt til side som helt eller delvis ugyldig. For det er ikke nok å gå til advokat å opprette en ektepakt. Ektepakten kan være riktig inngått, men likevel kan hele eller deler av ektepakten bli ugyldig. Vurderingstemaet retter seg ikke mot opprettelsen og dokumentet som sådan, men mot hvordan ektefellene har levd og forholdt seg til innholdet i ektepakten.

Bakgrunnen for ugyldighet er arvelovens regler om at fordeling av arv skal skje i testament og følge testamentsreglene for å være gyldige, se nærmere arveloven (2019) § 40.

Høyesterett formulerer problemstillingen om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner slik i HR-2017-716-A: «Det viktigste kjennetegnet på dødsdisposisjonen er … at den får realitet etter arvelaterens død, og at dette var arvelaterens mening eller formål: Disposisjonen var ikke ment å ha, og fikk heller ikke, realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. For å bli ansett som livsdisposisjon, må disposisjonen ha fått, eller vært ment å få, realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid (livsrealitet).»

Det følger av samme dom at vurderingen av om overføringen har hatt/ment å ha hatt livsrealitet for avdøde, beror på en helhetsvurdering.

Det er verdt å merke seg at i rettspraksis er det stilt nokså strenge krav til livsrealitet ved overføringer mellom ektefeller for at overføringen i ektepakten skal være gyldig.

Det mest utbredte eksempelet vi ser er at ektefellens felles bolig er overført og i sin helhet gjort til ny kones særeie. Mange ektefeller tror det er nok at hjemmelen overføres i grunnboken. Dette er imidlertid langt fra avgjørende.

2. Momenter som tyder på at overføringen av eiendelen i ektepakten er ugyldig

Under følger noen av momentene man ser på ved vurderingen av om overføringene er ugyldige. Det er tilstrekkelig at det kun er noen momenter som gjør seg gjeldende, da vurderingen beror på en helhetsvurdering:

• Er gaven i ektepakten gitt med et klart arvefordelingsformål tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet).
• Har samlivet mellom ektefellen fortsatt som tidligere etter opprettelsen av ektepakten der eiendeler overføres, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet).
• Er eiendelen, f.eks den felles boligen, finansiert av avdøde etter ektepakten ble inngått, f.eks at lån og forsikringer har blitt betalt fra hans konto, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet).
• Boligen omtales fortsatt som ektefellens felles bolig (ugyldighet)
• Leieinntekter av boligen gått til avdødes konto (ugyldighet)
• Er det lite sannsynlig med skilsmisse og kreditorpågang, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)
• Er aldersforskjellen mellom ektefellene stor, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)
• Er giver vesentlig eldre enn mottaker og / eller er syk, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)
• Skjer overdragelsen sent i parforholdet, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)
• Skjer overføringen sent etter anskaffelsen, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)
• Er ikke gaven fullbyrdet, f eks hjemmelen ikke overført i grunnboken, tyder det på dødsdisposisjon (ugyldighet)

3. Virkningen av manglende livsrealitet ved overføringen: Ektepakten kan være helt eller delvis ugyldig

Virkningen av at en overføring i ektepakten ikke har hatt livsrealitet, er at selve overføringen anses for å være ugyldig. Dersom mannen f. eks overfører sin del av felles bolig til ny kone, vil overføringen av hans andel anses som ugyldig.

Men hva med særeieklausuleringen som er gjort for den delen av eiendommen hun eide fra før av?  Særeieklausuleringen som er gjort på den andelen som ektefellen eide fra før av vil ofte bestå, men det finnes flere eksempler på at overføringen av eiendelene og særeieklausuleringen står i så nær sammenheng at hele ektepaktens innhold anses ugyldig. Jeg hadde en sak i retten senest i august, der det ble resultatet.

4. Hvordan går man frem for å finne ut om ektepakten er ugyldig?

• Få tak i ektepakten. Ektepakter er ofte tilgjengelige via Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alle ektepakter som er tinglyst, så da må du få den av gjenlevende ektefelle.
• Kartlegg faktum: Se på momentene som nevnt over og finn faktum i din sak. Det er en del offentlig tilgjengelig informasjon som eiendomsregistre mv, samt får man en del informasjon i kraft av gjeldende lovverk. Her kan vi være behjelpelige til å innhente informasjon.
• Problemstillingen om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være komplisert, så oppsøk en advokat som kan arverett.
• Vær klar over foreliggende frister: Det er en 10 års frist for å kreve arv. I sakene om ugyldige ektepakter i arveoppgjør foreligger det i en del tilfeller også testament etter avdøde som i en del tilfeller må sees i sammenheng -det er en frist på 6 måneder for å reise sak om ugyldige testamenter.

5. Eiendelen som ble overført i ektepakten er ikke lenger i behold -har jeg fortsatt en sak?

Det korte og enkle svaret er ja. I mange tilfeller er ektepakten skrevet mange år før den ene ektefellen dør, og boligen som ble overført den ene ektefellen og gjort til dennes særeie er erstattet med en annen, som typisk fra ervervstidspunktet bare står registrert på den andre ektefellen. I et slikt tilfelle er det naturlig å begynne med å se på hvordan boligen som er i behold ble finansiert. Stammer deler av kjøpesummen for ny bolig fra overdragelsen i ektepakten av tidligere bolig (hvilket den som regel gjør), må det foretas en realitetsvurdering av både den tidligere overdragelsen og bruken av erstatningsboligen.

6. Ofte stilte spørsmål

Kan en riktig inngått ektepakt likevel være ugyldig?

Ja. Selv om formkravene er oppfylt, kan innholdet settes til side hvis ektepakten i realiteten bare fikk virkning etter dødsfallet.

Hva betyr «livsrealitet»?

Livsrealitet betyr om overdragelsen i ektepakten fikk noen betydning for avdøde i dennes levetid.

Hva skjer dersom ektepakten er ugyldig?

Eiendelene anses reelt å eies av dødsboet og ikke den nye ektefellen, og verdiene fordeles som arv etter arvelovens regler.

Hvordan vurderer retten livsrealitet?

Gjennom en helhetsvurdering av ektefellenes livssituasjon, alder, økonomi og hvordan de faktisk forholdt seg til ektepakten. Her er bevisene i saken viktig!

Har det betydning om det foreligger et testamente i tillegg?

Ja, et testamente kan ha betydning, både i positiv og negativ forstand.

I noen tilfeller foreligger det et testamente som begrenser arvingens arv til loven pliktdel (dvs maks kr 1 952 400), så da vil det beløpet sette en begrensning på hvor stor arven blir.

Der det foreligger et testamente er ektepakten ofte opprettet samtidig, hvilket kan være bevis på arvefordelingsformål, som er et moment som tyder på ugyldighet.